Visuell kunst - DKS for utøvere
Visuell kunst i Den kulturelle skolesekken (DKS) rommer fagområdene billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur.
Det er ingen bestemte krav til teknikk, format eller metode for en DKS-produksjon. Det er imidlertid et viktig prinsipp at DKS formidler profesjonell kunst og kultur, og at ordningen ikke skal være en erstatning for skolenes egen kunst- og håndverkundervisning.
En DKS-produksjon kan altså ta alle tenkelige former: Maleri, fotografi, tegning, grafikk eller video. Skulptur, installasjon, stedsspesifikke og relasjonelle uttrykk. Lydkunst, performance, nettkunst, street art, grafitti, tegneserier, billedbøker eller artists’ books. Kunsten kan være gjenstandsbasert, men like gjerne ta form av handlinger, hendelser og situasjoner.
Visningsformatet kan for eksempel være en utstilling, en klasseromsvisning, et verksted eller en fremføring. Det kan skje i et galleri, på en scene, i en gymsal, en skolegård eller i et klasserom. Det kan omfatte flere hundre elever, eller en enkelt skoleklasse.
En visning eller fremføring kan vare i 45 minutter, mens et verksted gjerne tar noe lengre tid. Det finnes en rekke eksempler på produksjoner som varer over flere dager, men disse krever ofte spesielle avtaler med skolen og skolens lærere.
Et forslag til DKS merket som «visuell kunst» blir behandlet av fagansvarlig for dette området i fylker (evt. kommuner). I noen tilfeller behandles det av et eksternt råd av fagfeller. Forslag kan merkes med flere fagområder dersom det favner over flere kunstuttrykk.
Satsene for formidlingsarbeid i DKS er regulert gjennom en rammeavtale mellom Creo og KS. Se gjeldende satser her.
Produksjoner som benytter verk, objekter eller annet materiale som er beskyttet under loven om opphavsrett, må klarere dette slik at opphavspersonene får vederlag i henhold til avtaleverket. BONO har inngått en pilotavtale om rettigheter og vilkår for bruk av visuelle verk som benyttes i kunstformidling i Den kulturelle skolesekken (DKS). Se mer info under.
Se DKS for utøvere og Ofte stilte spørsmål for generell info om forslagsprosessen og behandlingstid.
Vederlagsavtale med BONO
All visuell kunst som vises fram i Den kulturelle skolesekken kan være vederlagsberettiget. Derfor skal samtlige verk som vises registreres i et eget skjema. Det er BONO som tar hånd om selve vederlagsberegningen og utbetaler vederlaget til kunstnerne.
Vederlagsavtalen mellom BONO og Kulturtanken skal legge til rette for at det betales vederlag til rettighetshavere for bruk av opphavsrettslig beskyttede visuelle verk i DKS. Avtalen omfatter alle kunstverk som vises i DKS, også de som formidles av andre enn kunstneren selv. Avtalen omfatter visuelle verk skapt av både norske og utenlandske kunstnere som for eksempel maleri, skulptur, fotografier, kunsthåndverk, tekstil, grafikk, tegninger, illustrasjoner, installasjoner og videoverk, som er opphavsrettslig vernet i henhold til åndsverkloven. Denne loven beskytter kunstnere mot at andre bruker deres kunstverk uten tillatelse, og kunstnere kan kreve et rimelig vederlag for bruk/visning av kunsten.
Avtalen mellom BONO og Kulturtanken omfatter kun verk som har blitt registrert i DKS-portalen, og gjelder for den ordinære kunstformidlingen som gjennomføres i regi av DKS, inkludert på skoler i landet, på besøk hos utstillingssteder eller i kunstnerverksted. Fra 2024 registreres vederlaget etter at produksjonen er blitt antatt og programmert inn i DKS.
Se veiledning som viser hvordan du registrerer verk i DKS-portalen
Visuell kunst – veileder for innmelding av forslag
Visuell kunst i DKS omfatter profesjonelle kunstuttrykk innen billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur. Målet er å gi elever møter med profesjonell kunst og kunstnere – ikke å erstatte skolens ordinære kunst- og håndverksundervisning.
Denne veilederen gir deg som utøver eller produsent praktiske råd for å sette opp et forslag som er tydelig, relevant og godt tilpasset DKS-praksis i fylker og kommuner over hele landet.
- Elevperspektivet: Hvilken rolle får elevene i møtet med kunsten? Deltakelse kan være skapende, sanselig, kroppslig, undrende, observerende – eller en kombinasjon.
- Skill deg ut: Hva gjør produksjonen unik og egnet for DKS? Hva tilfører den som elevene ellers ikke møter i skolen?
- Hva er prosjektets potensiale? DKS har behov for et mangfold av ulike visuell kunst produksjoner med variasjon i uttrykk, lengde, formidlingsgrep, tematikk, om det er en kunst-opplevelse eller et verksted eller samarbeid mellom flere aktører eller kulturuttrykk.
- Kjenn ditt felt: Sjekk eksisterende produksjoner i DKS-portalen for å se hvordan andre har løst det – og hvordan ditt prosjekt skiller seg ut.
- Ta kontakt: Usikker på noe? Ta kontakt med produsent eller fagansvarlig for visuell kunst i kommunen eller fylket før du sender inn. De kan gi verdifulle råd.
Programmering
- Det er produsenter og programmerere i fylker og kommuner som setter sammen programtilbudene i DKS.
- Noen rekrutterer kunstnere direkte, andre bestiller utelukkende fra DKS-portalen – de fleste gjør begge deler. Enkelte steder vurderes forslag av et programråd, som kan inkludere fagpersoner fra kunst- og skolesektoren.
Fylkes- og kommuneprioriteringer
- Hver kommune og hvert fylke har egne føringer og prioriteringer som påvirker hva som kan velges. Disse vises når du velger region i DKS-portalen.
Les disse nøye før du sender inn forslag. Forslag som ikke samsvarer med lokale prioriteringer, blir sjelden valgt.
Les mer:
- DKS for utøvere: denkulturelleskolesekken.no/utovere
- Ofte stilte spørsmål: denkulturelleskolesekken.no/faq
- Informasjon om fylker og kommuner: denkulturelleskolesekken.no/kontakt
For visuell kunst er det spesielt viktig å synliggjøre formidlingskvalitet. Legg gjerne ved:
- Kort videopresentasjon av kunstnerskap og prosjektidé (maks 5 min)
- Video, lyd- eller bildepresentasjon fra iscenesettelse eller testing av forslaget/produksjonen eller fra tidligere produksjoner.
- CV for alle involverte. Husk å inkludere formidlingserfaring.
(Gjelder også for institusjoner og visningssteder) - Lenke til portefølje eller nettsted
- Relevante referanser, attester og anmeldelser
- Teknisk rider / utstyrsliste (hvis aktuelt)
- Kostnadsestimat for materiell, leie av utstyr eller lignende kostnader
(Ikke honorar, reise og opphold).
Sammendrag
Sammendraget er ofte det første som leses. Det bør være:
- Kort, konkret og tydelig
- Svare på følgende:
- Hvem: Hvem skal reise på turné? Navn og yrkestittel
- Hva: Ny idé eller ferdig produksjon? Hva slags aktivitet?
- Hvordan: Hva skjer i møtet med elevene? I hvilke rom?
- For hvem: Hvilke klassetrinn passer produksjonen for?
- Beskriv kort den kunstneriske ideen eller konseptet for produksjonen (en til to setninger)
Prosjektbeskrivelse
I prosjektbeskrivelsen er det rom for å få med bakgrunnsstoff, motivasjon og utdyping av hva forslaget er. For at det skal bli valgt er det vesentlig at de som vurderer får et mest mulig presist bilde av hva produksjonen tilbyr elevene.
Gi et tydelig bilde av hvordan produksjonen faktisk utspiller seg:
- Hva skal elevene oppleve og gjøre?
- Hvordan skjer det i praksis?
- Modellen Hvem / Hva / Hvordan / Hvorfor kan være nyttig.
- Dersom opplegget kan tilpasses på ulike måter, gi en kort beskrivelse av hvordan denne tilpasningen kan gjøres.
Bakgrunn og motivasjon:
- Utdyp kort om idé, bakgrunn og kunstnerisk innhold. Bruk en ryddig og strukturert form. Unngå tungt faglig språk.
- Hva er motivasjonen bak prosjektet?
- Hvorfor tror du dette vil bli knallgod opplevelse for elevene?
Særlig relevant informasjon:
- Informasjon som vi absolutt ikke skal gå glipp av bør stå i prosjektbeskrivelsen.
Tips: Fleksibilitet er en stor fordel, men det er viktig at forslaget oppleves som gjennomarbeidet.
Premisser og målgruppe
Beskriv tydelig:
- Hvilke klassetrinn produksjonen passer for
- Hvilken type rom som kreves (klasserom, gymsal, galleri, utendørs)
- Hvilken formidlingsform som brukes (utstilling, verksted/workshop, fremføring)
- Hvis produksjonen kan tilpasses ulike målgrupper eller formater, lag gjerne egne forslag for hvert og beskriv i forslaget hvordan tilpasningen til målgruppen skal gjøres.
Eksempel: Prosjekt X – 1.–7. trinn og Prosjekt X – videregående.
Kunstuttrykk og kategorier
- Velg det kunstuttrykket som passer best (f.eks. visuell kunst). Unngå å krysse av for alt. Det du velger først styrer hvem som vurderer forslaget.
- Bruk underkategorier for å gjøre prosjektet lettere å finne i søk.
Forslag sendes inn via DKS-portalen: portal.denkulturelleskolesekken.no
Etter innsending kan du logge inn og følge status.
DKS-enheten tar kontakt dersom produksjonen er aktuell for kommende skoleår.
Generelle vurderingskriterier
- Kunstnerisk kvalitet/idé
- Utøverens profesjonalitet
- Formidlingskvalitet
- Relevans for målgruppene
- Gjennomførbarhet
- Kostnader
I programmeringen må DKS enhetene må blant annet ta hensyn til:
- Helheten i programmet; fordeling mellom de ulike kunstuttrykkene (litteratur, film, scenekunst, musikk, kulturarv, visuell kunst), tematikker og alderstrinn.
- Særskilte satsinger eller føringer fra Kulturtanken, fylke eller kommune.
- Balanse i programmet; Kulturuttrykk, utøvere, tematikk, representasjon, mangfold osv.
- Kostnader vs. antall DKS produksjoner pr. elev.
- Kapasitet og forutsigbarhet.
- Kort og tydelig sammendrag
- Klar prosjektbeskrivelse med målgruppe og aktivitet
- Dokumentasjon (video, bilder, lenker)
- CV og bakgrunnsinformasjon
- Teknisk informasjon (om aktuelt)
- Premisser og formidlingsform tydeliggjort
- Lokale føringer vurdert og lest
- Riktig kunstuttrykk og underkategorier valgt
- Kostnadsestimat (uten honorar, reise og opphold)
Usikker på noe? Ta kontakt med produsent eller fagansvarlig for visuell kunst i kommunen eller fylket før du sender inn. De kan gi verdifulle råd.
Last ned PDF: Visuell kunst – veileder for innmelding av forslag
Se DKS for utøvere og Ofte stilte spørsmål for generell info om forslagsprosessen og behandlingstid.
Relaterte saker
Hvordan er det å turnere i DKS?
Å reise rundt på skoler i Norge med Den kulturelle skolesekken er en unik opplevelse. Vi har spurt et knippe kunst- og kulturutøvere om deres erfaringer.