En mann står ved et DJ-miskebord. Det står en bil med store høytallere i bagasjen til høyre for ham.
Sanjey Sureshkumar på DKS-turné.

– Å møte elever i områder som en ikke er kjent med, gir nye perspektiver

Billedkunstner Sanjey Sureshkumar har vært DKS-utøver i to år. Han og broren, formidler Ajay Sureshkumar, turnerer også skoleåret 2023/24 med «På veien med Tigermelk – en norsk-tamilsk fortelling», denne gangen i Oslo.

Hvordan er det å turnere med DKS?

– Det er en veldig fin opplevelse. Jeg har sett nye steder i Norge som jeg mest sannsynlig ikke hadde fått oppleve utenom turneen. Det å få møte lokalbefolkningen gjennom skole er også et pluss, hvor en ofte ender opp med en kaffe og prat om deres liv i lokalområdet. Å møte elever i områder som en ikke er kjent med gir nye perspektiver, spesielt i distriktene, hvor en får oppleve både oppsiden og nedsiden av skole- og distriktspolitikk, og hverdagslivet i bygdene. En finner alltid noen som virker engasjerte og utforskende på DKS-turneen, noe som gir energi underveis, men også etter turneen i min kunstneriske praksis.

Når man får så mange elever med ulike utgangspunkt og tilnærminger til ditt eget kunstnerskap og interesseområder, er det alltid noe å ta med seg videre.

Sanjey Sureshkumar

Hva mener du er det mest unike ved å være en del av DKS sammenlignet med andre typer kunstneriske engasjementer?

– Det å kunne gi frisk pust inn i en etablert utdanningsinstitusjon gjør ofte skolen til et interessant sted å være, spesielt for en kunstner som jobber utenfor det institusjonelle. Ofte ser jeg muligheter til å utforske formidling og min egen kunstneriske praksis sammen med en gruppe mennesker i en ung alder, der jeg har forstått at hva som helst kan skje. Når man får så mange elever med ulike utgangspunkt og tilnærminger til ditt eget kunstnerskap og interesseområder, er det alltid noe å ta med seg videre.

Hvordan har DKS-ordningen påvirket din tilnærming til formidling av kunst?

– Jeg tror at stedene jeg reiser til under DKS-turneen påvirker meg mest. Ofte kan en få et lite glimt fra elvene sine liv gjennom stedet og miljøet de vokser opp i. Stedet gjør også noe med formidlingen. Hvordan skal en formidle kunst til noen som ikke har vært i et galleri, museum, osv.? Det er jo disse elevene vi bør åpne dørene for, slik at de vet at det finnes flere måter å tilnærme seg verden på.

Kan du dele et spesielt minne eller opplevelse du har hatt på en DKS-turné?

– Broren min og jeg var på DKS-turné for videregående skoler i Troms og Finnmark i 2022, hvor vi blant annet snakket om tamilene og hvordan våre foreldre endte opp i Norge. Vi åpner alle våre presentasjoner med å spørre hvem tamilene er. Mesteparten av tiden blir vi møtt med stillhet, men en gang ble vi overrasket og mer eller mindre konfrontert med en elev som nølende svarte: «Er det ikke de som er terrorister». Vi svarte spontant tilbake: «Ja, du er inne på noe, men nå skal du få høre resten». Vi forstod at eleven pekte på Tamiltigrene (LTTE) som ble terrorlistet i flere land tidlig på 2000-tallet.

Jeg tror verken min bror eller jeg glemmer hvor overrasket vi ble av å endelig få en respons i dette kaliberet. For oss er svaret hans en tydelig indikasjon på at ideen om hvem vi er, ofte blir misforstått. Kanskje fordi folk aldri møter en tamiler som har verktøy til å åpne dialoger om de mange nyansene og kompleksiteten som ligger i krig og konflikter. Vi setter virkelig pris på elevens svar, fordi det er et ærlig svar på hvem folk kanskje tror vi er. Det var en energi vi bygde videre på under resten av DKS-turneen.

Bilder fra DKS-turneen skoleåret 2023/24

De to brødrene på turné.