Lytt til barn og unge

Hvordan får man mest mulig ut av meningene til elevene om arrangementer i Den kulturelle skolesekken? Dette kommer det snart en løsning på! – Målet er at pilotprosjektet skal munne ut i et verktøy som får en nasjonal verdi fra våren 2020, sier Bente Aasheim, prosjektleder for elevmedvirkning i Kulturtanken.

Nylig møttes ti engasjerte DKS-ansatte fra seks fylker og kommuner for å diskutere nettopp dette. Piloten er et samarbeidsprosjekt mellom prosjekt elevmedvirkning og kvalitetsprosjektet.

Nye metoder for tilbakemelding

Prosjektleder for kvalitetsprosjektet, Gustav Jørgen Pedersen, peker på at de fleste tilskuddsmottakerne har systemer for evaluering og tilbakemeldinger i dag, men at disse ikke fungerer spesielt godt. For å styrke kvalitetsarbeidet i DKS, ønsker man særlig å høre hva elevene selv mener om tilbudet i kunst- og kulturordningen.

– På den måten vil tilskuddsmottakerne få bedre innsikt i om de treffer godt med tilbudet eller ikke, samt om man skal gjøre eventuelle justeringer på konkrete produksjoner underveis eller i form av læring som tas med videre neste år. De vil også vite hva man skal se etter i nye produksjoner, sier Pedersen, som legger til at det nå skal det lages et verktøy som nettopp møter dette behovet, og som vil gi god dybdekunnskap.

Parallelt jobbes det også med å utvikle andre verktøy som er mindre ressurskrevende å gjennomføre.

– Dette handler om en direkte samtale med elevene, som vil ta mye tid med en liten gruppe mennesker, men til gjengjeld vil man få gode svar. Vårt ønske er at de nye verktøyene kan brukes til ulike formål, og at disse skal snakke sammen og komplementere hverandre, sier han.

Elevmedvirkning for alle

Under samlingen i Kulturtankes lokaler ble det lagt til rette for at deltakerne i prosjektet kunne finne frem til én eller flere måter å strukturere samtaler for innhenting av tilbakemeldinger fra elever i forbindelse med kunst- og kulturopplevelsene i skolesekken.

– Ved å samarbeide om metodikken, samt åpne for lokale variasjoner, vil det bidra til økt eierskap for produktet. Både store fylker og små direktekommuner er representert i dette arbeidet, noe som kan bidra til en bedre tilpasning av verktøyet med tanke på de ulike forutsetningene DKS-administrasjonene kan ha for gjennomføring, sier Aasheim.

Sentralt i dette arbeidet står ikke minst dosent em. Beate Børresen fra OsloMet, som holdt workshop under samlingen. Hun har lang erfaring med blant annet filosofiske samtaler med barn og hvordan disse bør planlegges, tilrettelegges og gjennomføres.

– Denne kompetansen er nødvendig for å lykkes med prosjektet, da målet er at det verktøyet som utvikles skal være enkel å bruke for alle tilskuddsmottakerne, sier Aasheim videre.

Skrive og samtale

Under gruppearbeidet drøftet deltakerne flere relevante temaer som omhandlet dette. Hva vil man vite, kan elevene gi forslag til eventuelle forbedringer av arrangementer, hvordan skal samtalene gjennomføres og skal elevenes læringsutbytte være et fokus i samtalen?

Tatt i betraktning de mange svarene som ble gitt, er det liten tvil om at engasjementet var stort. Dette bemerket også Børresen selv.

– Dette var en veldig fin både lyttende og ivrig forsamling. Alle bidro og jobbet godt. Jeg lærte mye av dem også, deriblant om hva som er problemet med den umiddelbare opplevelsen av et kunstverk. Er det nok til å bygge en aksept for en forestilling? sier hun.

Hun har egne metoder som hjelper barna med å være mer konkrete.

– Det handler om en veksling mellom skriving og snakking, der man skriver ned hva en skal si. Dette kan komme i form av barnas umiddelbare opplevelse etter forestillingen, den mer reflekterte opplevelsen gjennom samtalen og de individuelle tankene som er skrevet ned. Da får man et bredere grunnlag for å vurdere forestillingen, sier hun, og legger til at hun kaster terning for å avgjøre hvem som skal starte og gripe ordet, slik at de som ellers ikke rekker opp hånden også føler seg aktive.

Mye å ta med videre

Mye av det deltakerne lærte i løpet av dagen var også kunnskap de selv ville få bruk for senere. Det gikk blant annet ut på hvordan en samtale kan struktureres, spørsmålsformuleringer, loggark, terninger og hvordan resultatene kan brukes videre.

Aasheim var også godt fornøyd med samlingen.

– Tilbakemeldingene har vært gode, og de var begeistret for Beates (Børresen, red.anm.) formidling, veiledning og metodikk. Å bringe inn kyndig kompetanse på området var et ønske fra DKS-administrasjonene og det bidro til at arbeidet fikk en god start med motiverte deltakere. Flere er allerede i gang med utprøving av vurderings- og tilbakemeldingssamtaler med elever, noe som er veldig positivt. Det er også fint at de får benytte seg av Beates kompetanse i den første fasen av utviklingen av verktøyet og at Kulturtanken har opprettet en delingsarena for prosjektet, sier hun, og legger avslutningsvis til at prosjektet skal ha et evalueringsmøte i desember, der man går igjennom erfaringene og justerer metodikken.

At elevenes perspektiv skal ha noe å si er det i alle fall ingen tvil om. Et godt eksempel på det er DKS Lørenskogs pilotprosjekt om elevmedvirkning, som ble en stor suksess.

Fakta

  • Disse deltok på arbeidsmøtet: DKS Akershus, DKS Asker, DKS Bergen, DKS Oslo, DKS Rogaland og DKS Trondheim.
  • Prosjekt elevmedvirkning er et av tre fokusområder i det treårige prosjektet «DKS-skole», som skal sikre en bedre forankring av DKS i skolen med et bedre samspill mellom DKS-tilbudet og skolens læreplaner.
  • Kvalitetsprosjektet er et treårig FoU-prosjekt, som skal kartlegge, utvikle og styrke arbeidet med kunstnerisk kvalitet innen vurdering, evaluering og formidling i skolesekken.

Toppbilde: Lars Opstad.
Bilder i saken: Knut Sørhusbakken.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *