DKS for utøvere

Forslag

Profesjonelle utøvere, produsenter og formidlere av kunst og kultur kan melde inn forslag til Den kulturelle skolesekken. Forslag meldes inn i DKS-portalen.

Portalen er nå åpen for innsendelse av nye forslag og reaktivering av tidligere innsendte forslag. 

Innmeldingsfrist er 1. oktober 2020 kl 23:59

På bakgrunn av innkomne forslag blir det valgt ut produksjoner som skal inngå i det lokale DKS-programmet. Det er produsenter og programmerere i fylkene og/eller kommunene, i samarbeid med lokale fagutvalg, som beslutter endelig program.

Et programforslag kan være en ny idé eller en ferdig produsert produksjon som allerede er blitt vist i DKS eller et annet sted.

Etter å ha beskrevet forslaget, vil du bli bedt om å angi hvilke skoletrinn du anser at forslaget egner seg for, samt velge ett eller flere kunst- eller kulturuttrykk forslaget hører inn under. Du kan også tagge forslaget med underkategorier og visningstyper. Dette hjelper DKS-administrasjonene med å finne frem til ditt forslag i programmeringsarbeidet. Både målgruppe, fagområder og underkategorier kan justeres dersom forslaget tas med inn i ordningen.

Dersom en eller flere administrasjoner er interessert i ditt forslag vil de ta kontakt via meldingssystemet i forslagsportalen. Du vil da få beskjed via den e-postadressen som er registrert på deg. Du vil også kunne følge med på statusen for ditt innsendte forslag i din side i portalen. Gå til Ofte stilte spørsmål for mer informasjon.

Behandlingstid forslag
Dersom en eller flere administrasjoner er interessert i ditt forslag vil de ta kontakt via meldingssystemet i portalen. Det er ulike prosesser for gjennomgang av forslagene hos DKS-administrasjonene. Forventet ferdigstilt behandling av forslag for skoleåret vil være i perioden januar – mars.  Da vil du også kunne se endelig status på ditt innsendte forslag på «Min side» i portalen.

 

Kunst- og kulturinstitusjoner

Representerer du en kunst- eller kulturinstitusjon kan du registrere institusjonen og sende inn forslag på vegne av denne.

  • Først registrerer du deg med personlig profil i DKS-portalen.
  • Deretter fyller du ut skjemaet under og sender inn. Når kunst- eller kulturinstitusjonen er registrert, vil du innen kort tid motta en e-post med informasjon om tilgang til å registrere forslag fra institusjonen du representerer m.m.

Mer info:

En produksjon i DKS kan være for en klasse, et trinn eller en hel skole. Det kan være en forestilling, et forfattermøte, en workshop, en konsert, et formidlingsopplegg på et museum osv. Arenaen kan være skolen - i gymsalen, aulaen eller i klasserommet, eller i en konsertsal, en kino, et bibliotek eller et museum o.l. DKS-produksjoner kan grovt sett deles i to kategorier: opplevelsesorienterte eller verksteds- og deltakerorienterte. Ofte vil elevene være med på noe som har begge deler i seg, for eksempel en visning med påfølgende verksted. DKS er mangfoldig i form og innhold, men rammen er at DKS-aktiviteten skjer i skoletiden og etterlatt inntrykk hos den enkelte elev er det viktigste.

Aktørene i Den kulturelle skolesekken møter barn og unge i hele Norge. Det er derfor et mål at utøverne, produksjonene og apparatet elevene møter, speiler vårt mangfoldige samfunn og synliggjør forbilder, er rollemodeller og bidrar til et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Dette er prinsipper som også er formulert i tilskuddsbrevet fra Kulturtanken.

DKS-tilbudet skal samspille med skolens læreplaner. Det betyr ikke at kunsten skal være pedagogisk, men at DKS skal sees i sammenheng med skolens overordnede mål om dannelse, de fagovergripende målene eller kompetansemål for fag, der det er naturlig. Det skal gis rom til for- eller etterarbeid, slik at elevene får et best mulig utbytte av DKS-tilbudet. Skoleledere, kulturkontakter, lærere og elever skal involveres og inkluderes som sentrale aktører i DKS-ordningen. Les mer om DKS & skolen her.

Kunstnere som utfører arbeid i Den kulturelle skolesekken skal betales i tråd med bransjestandard, og rettighetshaveres interesser skal ivaretas i henhold til Åndsverkloven. Kulturtanken viser til rammeavtale mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og Creo - forbundet for kunst og kultur (tidligere MFO). Det forutsettes at fakturerende kunstnere som utfører arbeid i DKS skal betales i tråd med rammeavtalen mellom KS og Creo.

Film i Den kulturelle skolesekken (DKS) kan ha mange former. For eksempel filmvisninger med en filmskaper som formidler, kritiske prosjekter rundt filmspråk og mediekultur, eller filmverksteder der elevene lærer mer om det å lage film. Det kan vises kort- eller langfilm, fiksjon eller dokumentar.  

Formidleren kan være en som har vært med på å lage filmverket, noen som har spesielle forutsetninger for å sette filmens tema inn i en kontekst, eller som har annen kompetanse på film som kunstform.  

Filmvisning og formidlingen kan finne sted i klasserom, forsamlingssal eller i samarbeid med nærmeste kino. Elevtallet kan derfor variere fra noen få til flere hundre. 

I et filmverksted inviteres elevene til å lære om og delta i å skape film. Under profesjonell ledelse lærer elevene mer om alle former for filmopptak, animasjon, manusarbeid, klipp, lydarbeid med mer. 

Det er vanlig at et foredrag eller annet skolebesøk varer mellom 45 og 90 minutter, mens et kinobesøk eller et verksted kan ta lengre tid. 

Et forslag til DKS merket som «film» blir behandlet av fagansvarlig for dette området i fylker (evt. kommuner). Forslag kan merkes med flere fagområder dersom det favner over flere kunstuttrykk. 

Det er ingen bestemte krav til teknikk, format eller metode for film i DKS. DKS lokalt samarbeider ofte med Skolekino-ordningen og Bygdekinoen. 

Satsene for formidlingsarbeid i DKS er regulert gjennom en rammeavtale mellom Creo og KS  Se nye satser som gjelder fra 01.08.2020. 

I tillegg kommer filmleieavtaler som gjelder for visning på skolene. Når filmer vises på kino inngåegne avtaler mellom fylke/ kommune og kinoene, som igjen har en egen avtale med produsent/distributør. 

Scenekunst i Den kulturelle skolesekken (DKS) omfatter et mangfold av sceniske uttrykk og sjangre innenfor teater, dans, opera og nysirkus.  

En scenekunstproduksjon i DKS kan være dimensjonert for et titalls – eller flere hundre – elever. Elevene deltar som medskapende subjekter i varierende grad og på ulike områder: I den ene enden av skalaen finner vi den tradisjonelle forestillingen, der det er et tydelig skille mellom scene og sal, utøver og publikum. I den andre enden finner vi mer interaktive former og verksted der elevene gjennom kreativ medskaping selv bidrar til det kunstneriske uttrykket.  

Forestillinger varer ofte mellom 45 og 90 minutter, mens et verksted gjerne kan gå over lengre tid. 

Et forslag til DKS merket som «scenekunst» blir behandlet av fagansvarlig for dette området i fylker (evt. kommuner)Forslag kan merkes med flere fagområder dersom det favner over flere kunstuttrykk. 

Satsene for formidlingsarbeid i DKS er regulert gjennom en rammeavtale mellom Creo og KS . Se nye satser som gjelder fra 01.08.2020.

Produksjoner i DKS som benytter verk, objekter eller annet materiale som er beskyttet under loven om opphavsrett, må klarere dette slik at opphavspersonene får vederlag i henhold til avtaleverket. 

Norsk Scenekunstbruk bidrar med støtte til produksjon og formidling av scenekunst for barn og unge. Støtteordningen SPENN omfatter både nyproduksjon og tilrettelegging eller gjenopptakelse av eksisterende produksjoner for turné. Du kan søke eksisterende produksjoner inn i Scenekunstbrukets repertoar. Et kunstnerisk råd vil da vurdere forestillingen med henblikk på kunstnerisk kvalitet og formidlingskvalitet. Samtlige fylkeskommuner er medlem i Scenekunstbruket, og får refundert deler av utgiftene til DKS-forestillinger de velger fra Scenekunstbrukets repertoar.

Visuell kunst i Den kulturelle skolesekken (DKS) rommer fagområdene billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur.  

Det er ingen bestemte krav til teknikk, format eller metode for en DKS-produksjon. Det er imidlertid et viktig prinsipp at DKS formidler profesjonell kunst og kultur, og at ordningen ikke skal være en erstatning for skolenes egen kunst- og håndverkundervisning.   

En DKS-produksjon kan altså ta alle tenkelige former: Maleri, fotografi, tegning, grafikk eller video. Skulptur, installasjon, stedsspesifikke- og relasjonelle uttrykk. Lydkunst, performance, nettkunst, streetartgrafitti, tegneserier, billedbøker eller artists’ books. Kunsten kan være gjenstandsbasert, men like gjerne ta form av handlinger, hendelser og situasjoner.  

Visningsformatet kan for eksempel være en utstilling, en klasseromsvisning, et verksted eller en fremføring. Det kan skje i et galleri, på en scene, i en gymsal, en skolegård eller i et klasserom. Det kan omfatte flere hundre elever, eller en enkelt skoleklasse. 

En visning eller fremføring kan vare 45 minutter, mens et verksted gjerne tar noe lengre tid. Det finnes en rekke eksempler på produksjoner som varer over flere dager, men disse krever ofte spesielle avtaler med skolen og skolens lærere.  

Et forslag til DKS merket som «scenekunst» blir behandlet av fagansvarlig for dette området i fylker (evt. kommuner). I noen tilfeller behandles det av et eksternt råd av fagfeller. Forslag kan merkes med flere fagområder dersom det favner over flere kunstuttrykk. 

Satsene for formidlingsarbeid i DKS er regulert gjennom en rammeavtale mellom Creo og KSSe nye satser som gjelder fra 01.08.2020. 

Produksjoner som benytter verk, objekter eller annet materiale som er beskyttet under loven om opphavsrett, må klarere dette slik at opphavspersonene får vederlag i henhold til avtaleverket. Eksempelvis kan statens avtale om utstillingsvederlag eller visingsvederlag gjennom BONO være aktuelle.

Kulturarv i DKS omfatter mange ulike fag, og har en stor bredde. Humaniorafag som museologi, historie og etnologi, og samfunnsvitenskapelige fag som sosialantropologi, sosiologi og samfunnsgeografi hører inn under kulturarv i DKS.  

Kulturarvfeltet i DKS har ulike bidragsytere, innholdsprodusenter og formidlere; museene, forvaltningen, og de frivillige organisasjonene. I tillegg tilbyr ikke minst frilansere ulikt innhold. 

Produksjonene kan ta form av omvisning, verksted, foredrag, vandring, med mer. De kan finne sted på skolens arena, ute i kulturminnet, på museer, i bysentra, eller andre arenaer. Hvert tilbud kan omfatte opptil to-tre skoleklasser, eller et fåtall elever. Det er vanlig at et foredrag eller annet skolebesøk varer mellom 45 og 90 minutter, mens et verksted eller vandring kan ta lengre tid. 

Kulturarvtilbud på kommunenivå varer ofte en hel dag. Da innebærer det gjerne at elevene tar buss, eller går, og tilbringer dagen ved et museum eller kulturminne. 75% av kulturarvtilbudet i DKS blir gitt på kommunalt nivå.   

Et forslag til DKS merket som «kulturarv» blir behandlet av fagansvarlig for dette området i fylker (evt. kommuner). Forslag kan merkes med flere fagområder dersom det favner over flere kunst- eller kulturuttrykk.

Satsene for formidlingsarbeid i DKS er regulert gjennom en rammeavtale mellom Creo og KSse nye satser per 01.08.2020.

Produksjoner i DKS som benytter verk, objekter eller annet materiale som er beskyttet under loven om opphavsrett, må klarere dette slik at opphavspersonene får vederlag i henhold til avtaleverket. Her omfattes både immateriell og materiell kulturarv.   

Litteraturen som formidles i Den kulturelle skolesekken (DKS) kan ha mange utgangspunkten bok, et forfatterskap, illustrasjoner, bildebøker eller grafiske romaner. Videre kan det være skjønnlitterære tekster, sakprosa, en upublisert litterær tekst – eller flere av disse.
 

Elevene får møte litteraturen i DKS på ulike måter; som forfatterbesøk, forestillinger, skriveverksted eller gjennom andre formidlingsformer. Aktivitetene skjer gjerne i klasserommet, med en klasse eller gruppe elever. En litteraturproduksjon varer ofte mellom 45 og 90 minutter, mens et verksted gjerne kan gå over lengre tid.

Norsk Forfattersentrum er en medlemsorganisasjon for forfattere, som også fungerer som et kompetansesenter for litteraturproduksjoner og arena for etablering, koordinering og formidling av litteratur i DKS.

Et forslag til DKS merket som «litteratur» blir behandlet av fagansvarlig for dette området i fylker (evt. kommuner). Forslag kan merkes med flere fagområder dersom det favner over flere kunst- eller kulturuttrykk.

Satsene for formidlingsarbeid i DKS er regulert gjennom en rammeavtale mellom Creo og KS, se nye satser per 01.08.2020.

Produksjoner i DKS som benytter verk, objekter eller annet materiale som er beskyttet under loven om opphavsrett, må klarere dette slik at opphavspersonene får vederlag i henhold til avtaleverket. 

Musikk i Den kulturelle skolesekken (DKS) har stor variasjon av stilarter og uttrykksformer. Musikk i DKS skal by på alt fra folkemusikk og klassisk musikk, til hiphop og rock. Eleven kan få møte med orkestre, band eller soloutøvere. 

Musikk tar stor plass i barn og unges kultur og livsverden og DKS ønsker å formidle den store uttrykksmessige og kulturelle spennvidden som finnes. 

I tillegg til skolebesøk av musikere som byr på konserter, verksteder eller aktiviteter med elevdeltagelse, blir elevene også invitert til andre arenaer som konserthus og festivaler. Elevene får dermed oppleve en bredde av musikktilbud, fra produksjoner på skolene i trygge, kjente omgivelser til besøk på store scener med operaforestillinger, symfoniorkesterkonserter og kjente artister.  

De fleste konsertbesøk på skolene varer 45 min. Verksteder og besøk utenfor skolen varierer i tid etter forestillingenes art.  

Et forslag til DKS merket som «musikk» blir behandlet av fagansvarlig for dette området i fylker (evt. kommuner). Forslag kan merkes med flere fagområder dersom det favner over flere kunst- eller kulturuttrykk.

Satsene for formidlingsarbeid i DKS er regulert gjennom en rammeavtale mellom Creo og KS, se nye satser per 01.08.2020.

Produksjoner i DKS som benytter verk, objekter eller annet materiale som er beskyttet under loven om opphavsrett, må klarere dette slik at opphavspersonene får vederlag i henhold til avtaleverket 

Last ned appen:

For iPhone eller Android:

Appen er utviklet for utøvere og kulturinstitusjoner i DKS-ordningen.

Relaterte saker

Hvordan er det å turnere i DKS?

Å reise rundt på skoler i Norge med Den kulturelle skolesekken er en unik opplevelse. Vi har spurt et knippe kunst- og kulturutøvere om deres erfaringer med DKS-turné.