Arkitekturverksted (foto: Christian Bell, Lørenskog kommune)

DKS i skolen

Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning som sørger for at alle skoleelever i Norge får oppleve profesjonell kunst og kultur hvert år. Ordningen har vært en del av regjeringens kulturpolitiske satsing for grunnskolen siden 2001, og er unik i verdenssammenheng.

Kulturtilbudet skal være av høy kvalitet, og vise hele bredden av de seks kulturuttrykkene: film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst.

DKS kan sees i sammenheng med dannelsesoppdraget til skolen og skal støtte opp under mål fra læreplanverket. Det er viktig å inkludere skoleledere, kulturkontakter, lærere og elever som sentrale aktører i DKS-ordninga. Sammen skal vi videreutvikle et mangfoldig og relevant DKS-tilbud som samspiller med læreplanene i skolen.

DKS er organisert på fylkes- og kommunenivå, og nasjonalt er DKS forankret hos Kulturtanken. Kulturtanken ønsker at både skoleledere, lærere og elever skal ha et eierforhold til DKS-ordningen. Produksjoner fra DKS kan styrke bevissthet om kunst og kultur i opplæringa. Slik kan DKS bidra som en ressurs for å nå målsettingene i skolen, både innenfor den overordnede delen av læreplanen og i kompetansemålene for ulike fag.

Fra Stortingsmelding nr. 8 (2007-2008) Kulturell skulesekk for framtida:

Arbeidet med Den kulturelle skulesekken skal skje i eit godt samarbeid mellom kultur- og opplæringssektoren på alle nivå. Det skal sikrast god forankring og tid til planlegging i skulen.

Medvirke til at elever i skolen får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud.

Legge til rette for at elever i skolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag.

Medvirke til å utvikle en helhetlig innlemming av kunst- og kulturuttrykk i samspill med skolens læringsmål.

Varig ordning: Den kulturelle skolesekken skal være en varig ordning for elever i skolen.

For alle elever: Den kulturelle skolesekken skal favne om alle elevene i grunnskolen og den videregående opplæringen, uavhengig av hvilken skole de går på og hvilken økonomisk, sosial, etnisk og religiøs bakgrunn de har.

Høy kvalitet: Elevene skal møte profesjonelle kunst- og kulturtilbud med høy kunstnerisk kvalitet.

Ved å møte profesjonelle utøvere gjennom DKS, kan elevene bli inspirerte, utfordret og motiverte til kreativ problemløsning. De kan lære å tenke nytt for å løse komplekse utfordringer og få kunnskap om innovasjon. Det er derfor viktig at skolen opplever at innholdet i DKS-ordningen samspiller med skolens læreplaner.

Punkt 1.4 i den overordnede delen av læreplanen, Skaperglede, engasjement og utforskertrang, sier at

evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere er viktig for dybdelæring», og at «kreative og skapende evner bidrar til å berike samfunnet

Videre står det å lese at

[k]unst og kultur omfatter mange skapende og kreative fagområder […] og vår estetiske sans utvikles i møte med ulike kulturelle uttrykk, og de bidrar til å løfte frem nye perspektiver. Kunst og kulturuttrykk har også betydning for den enkeltes personlige utvikling

Ved å gi et innblikk i verkene til profesjonelle utøvere kan DKS være et viktig supplement for måloppnåelse både i overordnet del av læreplanen og i målene for de enkelte fagene.

Kulturelle opplevelser har en egenverdi, og elevene skal få oppleve et variert spekter av kulturuttrykk gjennom sin tid i skolen.

Skoleledere er sentrale for lokal forankring av DKS i skolene. Tilbakemeldinger fra utøvere og kulturkontakter viser at en engasjert skoleleder styrker eierforholdet til DKS-tilbudet lokalt, og bidrar til at kunst og kultur i større grad blir inkludert i planene til skolen. En skoleleder som ser DKS som et viktig verktøy for måloppnåelse og tar ansvar for gjennomføringen, bidrar også til å videreutvikle og forbedre tilbudet

Rapporten Den kulturelle skolesekken (Breivik og Christophersen, 2013) viser at elevene ønsker å være forberedt på det de skal oppleve gjennom DKS, og at de ønsker en relevans til eget ståsted og livssituasjon. I tillegg ønsker de å arbeide med opplevelsene i etterkant. Elevene sier at å bli sett og hørt og i tillegg få delta, vil gjøre opplevelsen bedre.

For at eleven skal oppleve kunstmøtet som relevant, er læreren viktig. Læreren kan hjelpe elevene til å se sammenhenger med de andre læringsaktivitetene ved skolen, tolke og evaluere opplevelsen og i tillegg bidra til å knytte opplevelsen til overordnede og fagspesifikke mål i læreplanen.

DKS-produksjoner skal samspille med læreplanene i skolen. Om læreren knytter tilbudet til mål fra læreplanen, kan elevene også oppleve tilbudet som mer relevant. Kunstformidlingen skal ikke erstatte ordinær undervisning, men kan fungere som et supplement til de vanlige aktivitetene ved skolen. Lærere og skoleledere er en viktig ressurs som kan sette opplevelsen i en sammenheng og i relasjon til de andre aktivitetene i skolen.

Kulturkontakten er et viktig bindeledd mellom skolen og DKS. Oppgaven til kulturkontakten er å sørge for tilrettelegging i forkant av, under og i etterkant av kunstbesøket på skolen.

En viktig del av kulturkontaktrollen er å koordinere DKS-tilbud med andre planer i skolen, og sørge for kommunikasjon mellom alle ledd, fra DKS-planleggere til skolens ledelse og lærere. Langsiktig planlegging kan gjøre det enklere for lærerne å sette DKS-opplevelsen i sammenheng med de faglige målene i skolen. Slik kan opplevelsene samspille med læreplanene, og den skolefaglige relevansen blir tydeligere for både lærere og elever.

Kulturkontakten er også kontaktperson for kulturvertene ved skolen, og sørger for relevant informasjon og delegerer oppgaver sammen med kulturvertene før hvert besøk.

Et sentralt premiss for ordningen er at elevene selv opplever tilbudet som relevant, og at eleven får spille en rolle i utforming og gjennomføring av tilbudet. Innholdet i DKS bør også reflektere den medie- og teknologirike erfaringen barn og unge har.

DKS er i stadig utvikling når det gjelder å involvere elever. Elevmedvirkning kan skje i alle faser: planleggings-, programmerings- eller produksjonsfasen, i møte med produksjonen og kunstnerne eller i ulike former for etterarbeid og evaluering. Både lærere, kunstnere og DKS-planleggere er viktige for å nå målet om å styrke elevmedvirkningen i DKS. Målet faller sammen med vektleggingen av demokrati og medvirkning i læreplanen.

Kulturtanken har satt i gang flere ulike tiltak og piloter for å øke graden av elevmedvirkning i DKS. Lørenskog kommune har deltatt i en pilot hvor elever fra Solheim skole fikk være medprodusenter i forestillingen «Magiske hamskiftere». Erfaringen fra piloten viser at elevene har bred kunnskap om virkemidler og hva som fenger målgruppen. Elevene er «eksperter på egen målgruppe».

Punkt 1.6 i den overordnede delen av læreplanen, Demokrati og medvirkning, sier at:

Elevene skal erfare at de blir lyttet til i skolehverdagen, at de har reell innflytelse og at de kan påvirke det som angår dem.

Elevenes stemme skal komme tydeligere fram, og det er et mål at de skal føle eierskap til DKS-ordningen. Kulturelle opplevelser kan bidra til å styrke forståelse for og kunnskap om verden vi lever i. DKS kan være en arena for både læring og dannelse, hvor elevene får innsikt i kulturelt og kunstnerisk mangfold og kulturelle og kunstneriske opplevelser.