Melting Mountain – Isbreen inn i klasserommet.
Publisert 30.10.2023
Hvert år trekker isbreene i Jotunheimen seg ti meter tilbake som følge av smelting. Om åtti år er de kanskje borte på grunn av valg vi mennesker har gjort de siste hundre årene. Slik sett kan en si at klimaendringer er kulturarv. En arv med bismak.
I 2022 satte innlandspolitikerne av midler til felles innsats for barn og unge, ny teknologi og klima. En glitrende anledning for DKS i arbeidet med å lage nye og spennende kunst -og kulturproduksjoner for barn og unge. Vi kastet oss på!
Ett års arbeid er tilbakelagt og DKS er i samarbeid med Klimapark 2469 klare for å presentere «Melting Mountain» for ungdomsskoleelever i Innlandet. Gjennom VR-briller får de et møte med isbreen i sitt eget klasserom.
Veldig få av våre barn og unge har anledning til å oppleve isbreen i Klimapark 2469, – landskapet i rask endring og den smeltende isen. Den er geografisk betinget og ligger i en del av landet de færreste har i sitt nærområde. Og skulle de få anledning til å reise ved et senere tidspunkt i livet, kan det være for sent. Da er både isen og klimaparken borte. Gjennom VR-briller får nå en rekke barn og unge mulighet til å ta en virtuell reise opp til Juvassbreen. Et høgfjellslandskap 1850 meter over havet ved foten av Galdhøpiggen.
Gjennom bilde og animasjon kan elevene se den smeltende isen med egne øyne og oppleve et landskap i rask endring. De får også oppleve en tur inn i en 365 kvadratmeter handhugget is-tunell.
Men hvordan hører klima og bresmelting inn i DKS?
Å gå inn i tunellen er som å reise tilbake i tid. Her har alt ligget uendret i over 7000 år. I ismontre ligger spor etter mennesker som har ferdes i fjellene. Vi ser en 3400 år gammel sko og flere tusen år gamle piler og jaktredskap. Sporene etter de første menneskene i landet og deres jakt på villrein, er en type kulturarv vi med stolthet viser frem for hele verden. De brearkeologiske funnene som er gjort i Jotunheimen er helt unike både i nasjonal og internasjonal sammenheng.
I og på selve isen finnes et helt biovers. Mikroskopiske dyr, alger og sopp som forsvinner når isen en dag smelter helt bort. Høyfjellet har sine særegenheter, med planter som liker kalde og korte somrer, og dyr som finner sitt habitat over tregrensa. Alt dette står i fare under klimaendringene.
Den 375 kvadratmeter store istunellen er formet og lyssatt av skulptør Peder Istad, og er en vakker og tankevekkende ramme til en skjellsettende opplevelse av vond og god kulturarv.
Med produksjonen ønsker vi å gi elevene en opplevelse som hjelper de til selv å kunne mene noe om menneskeskapte klimaendringer, om kulturarv vi er stolte av, og om kulturarv vi er mindre stolte av. Produksjonen er utviklet med tanke på fremtidstro og muligheter, ikke dystopi og apati.
Filming, manus og klargjøring for VR
Å filme inne i en mørklagt istunell er ikke lett! Det kan DaLom i samarbeid med Augeblikk Studio skrive under på. De har gjort et omfattende arbeid i både filming, uttesting, klipping, rendering og tilpassing. Det har vært et stort arbeid, men det har lønt seg.
I VR-opplevelsen får elevene presentert en tekst som kan tolkes som en stemme fra isen og ei kjærlighetserklæring til naturen. Manus er skrevet av manusforfatter Trond Morten Veenaasen og lest inn av Jeaninne Harryson og Erich K. i samarbeid med OnlineVoices som også har laget lydkulisser.
Produksjonen følges av to dyktige formidlere, Olav Tøfte, som til daglig arbeider ved Norsk fjellsenter og Dag Inge Bakke som jobber i Klimapark 2469.
Overføringsverdi
Klimaparken og de brearkeologiske funnene som er gjort i området har en unik posisjon i både nasjonal og internasjonal sammenheng. Halvparten av verdens brearkeologiske funn er gjort i Innlandet. Utviklingen av VR-filmen har slik sett en rekkevidde langt utover DKS. Den vil kunne brukes av Fjellmuseet selv, kulturarvsinteresserte og av ulike mennesker som ellers ønsker å oppleve breene og natur i rask endring i Jotunheimen. Utvikling av VR-film er videre i tråd med besøksstrategier for nasjonalparker generelt. Ganske mange mennesker ønsker å oppleve nasjonalparker, men er i bunn og grunn en belastning ved lett tilgjengelige hotspots. Med VR-filmen tar man folk med inn i parken, uten at de er der. Slik unngår en også slitasje i sårbare naturområder. En digital ivaretakelse av Klimaparken vil kunne vare evig, også etter at den er borte.