Nærkontakt med opera på Raufoss

I november fikk elever fra 5. til 7. trinn i Vestre Toten et uvanlig nært møte med en ekte operastjerne. DKS Innlandet fulgte en av i alt seks konserter, en formiddag elever fra Raufoss skole lot seg fortrylle av operasanger Gunda-Marie Bruces vakre sopranstemme.

Gunda-Marie Bruce (t.h.) sammen med pianist Åse Mathiesen Palm.

Det hele foregikk i Fyrverkeriet kulturhus på Raufoss, der alle elevene fikk tildelt hedersplasser oppe på en lyssatt scene. Rundt et stort, flott flygel, blant utstilte fargerike og glitrende kjoler, fant en forventningsfull gjeng på rundt 70 elever sine eksklusive plasser. På bakrommet kunne Bruce fortelle at hun er svært takknemlig, men også har vært i overkant spent etter at hun takket ja til DKS-oppdraget fra Vestre Toten kommune. Alt har vært utrolig godt tilrettelagt fra kommunens side, forsikret hun, men hvordan ville det bli å gå ut av sin vante rolle på scenen for å snakke med den unge forsamlingen om yrket sitt? Og ikke minst, ville elevene i det hele tatt like noe av det de skulle få se og høre?

Et spontant og ganske så høyt Oi! var første reaksjon fra en gutt som, med store øyne, ble sittende å gape idet Bruce entret scenen med storm og, stødig akkompagnert av Åse Mathiesen Palm ved tangentene, sang sine første strofer av full kraft. Dette var utvilsomt noe annet enn han var vant med, kanskje litt rart, men samtidig imponerende og spennende. Og det tok ikke lang tid før elevene fant seg til rette, smilte fra øre til øre, og helt tydelig frydet seg over sangen og spillet de fikk oppleve på kloss hold. Bruce sang inderlig vakkert om den store kjærligheten, og gikk samtidig mellom stolradene og småflørtet med sitt publikum. En passe flau, men samtidig stor og gledelig opplevelse for elevene, som etter hvert tok mot til seg og holdt operastjerna i hånda, eller i det minste ga henne en liten high five. 

Torhild Haug, som er erfaren kommunekontakt for DKS i Vestre Toten, kan fortelle at de har etablert et kulturforum i kommunen bestående av representanter fra både skole og kultur. I tillegg til kommunekontakten, består forumet av kulturskolerektor, bibliotekar, kulturkontakt for barnetrinnet, kulturkontakt for ungdomstrinnet, og ved behov deltar også kultursjef og skolesjef. De har minst fire møter i løpet av skoleåret, der de blant annet går gjennom DKS-tilbudet elevene får fra fylkeskommunen, før de bestemmer seg for det lokale DKS-tilbudet.

Haug har vært kommunekontakt for DKS helt siden ordningen startet opp i kommunen i 2004, og synes rollen har vært både interessant og lærerik. Hun sier hennes viktigste oppgave har vært å koordinere tilbudene som gis til elevene, og sørge for at skolen og kulturkontakten får den informasjonen de trenger i forbindelse med de enkelte arrangementene. Konserten med Gunda-Marie Bruce ble foreslått i forbindelse med et møte i kulturforumet der de så på hva elevene manglet av kunstuttrykk og hva de kunne får mer av.

Vi ønsker å benytte lokale kunstnere så langt det er mulig, og når vi er så heldige å ha en slik kapasitet på opera bosatt i kommunen, var det naturlig å kontakte Gunda. Det er sjeldent elevene får oppleve opera, i alle fall på så nært hold.

Torhild Haug, DKS-kommunekontakt i Vestre Toten

Mellom stykkene som ble framført i Fyrverkeriet kulturhus, sto spørsmålene i kø fra ivrige barneskoleelever. Hvordan får du det til? Hvor høyt kan du synge? Hvor lyst kan du synge? Hvordan lager du en sånn stemme? Bruce delte flere gode tips, og lot blant annet elevene få gjespe høyt eller snakke som moren til Georg, fra tv-serien Brannmann Sam, i jakten på å finne sin indre operastemme.

Elevene fikk også lære mye annet spennende om det å være operasanger, der fargerike, glitrende kjoler er arbeidsantrekket, man reiser verden rundt på jobb, kan sove så lenge man vil om morgenen, og jobber når andre har fri, for eksempel i en rolle som tsjekkisk høne. I dette yrket blir du rik, rik på opplevelser, konstaterte Bruce.

Elevene fra Raufoss stilte mange spørsmål, og Bruce fortalte mangt om livet som operasanger.

Bruce, som nå er bosatt på Eina i Innlandet, kunne også fortelle at hun som liten drømte om å bli den nye Sissel Kyrkjebø, og hun var egentlig på vei til å bli lege. Men kniven ble lagt på hylla, og hun fant heller veien til operaens verden, da det var tid for disseksjon i legestudiet. Tenk over mulighetene som finnes og hva dere vil bli, uavhengig av om dere liker opera eller ikke, var hennes hovedbudskap. Samtidig la hun ikke skjul på hvor stas det ville være å kunne klappe fram en ny operastjerne fra Vestre Toten på sine eldre dager, noe som ikke er en umulighet etter det inspirerende møtet elevene fikk i Fyrverkeriet kulturhus.

Flere av elevene fikk altså, både billedlig og bokstavelig talt, øynene opp for opera i løpet av den lille timen de var i nærkontakt med kunstformen på Raufoss. Bedre kan det ikke oppsummeres enn fra gutten som rakk opp hånda og fortalte Bruce: Mine besteforeldre pleide ofte å dra til Oslo for å høre på opera. Det kunne jeg aldri forstå. Men nå skjønner jeg det. Det er jo så fint!