Du tråkka i ei ku-kake!

Publisert 13.09.2022

I forbindelse med innsamlingsdag på Lillehammer vgs. avdeling nord, fikk vi i DKS Innlandet en forespørsel om vi kunne ta imot en elev en helt vanlig arbeidsdag i DKS. Og hva er vel bedre enn å ha med selve målgruppen på jobb? Svaret var utelukket og udelt ja! Inntektene gikk også til en god sak – arbeid og utvikling på en skole i Sierra Leone. Meninger omkring Excel-ark, budsjetter, DKS-portal og planleggingsverktøy la vi til side denne flotte fredagen i september – her ville vi utnytte situasjonen til fulle; det var turnebesøk som gjaldt. Nå ville vi benytte anledningen til å få tilbakemeldinger – gode, dårlige, midt imellom og konstruktive – fra vår elev på dagsoppdrag.

Turen ble planlagt til Heidal skule i Gudbrandsdalen, en halvannen times kjøretur fra Lillehammer. Vi skulle se Madam Pysj sin nye forestilling «Harry Påtter (med Å)» – en forestilling som har fått gode tilbakemeldinger fra turne. Her skulle det dukes for både korttriks, mynttriks og et prestisjefylt sage-en-dame-i-to triks. Vi hadde også hørt et rykte om at vår elev var stor Harry Potter-fan!

Avgang fra Lillehammer gikk kl. 10.00. Andre forestilling for dagen skulle starte klokken 12.00. Følgende samtale og beretning finner sted mellom vgs-elev Sienna Krøyserth og DKS-produsent Carina Gjelsvik – i en Avis leiebil fra Lillehammer til Heidal, halvveis til Lalm, innom Kvam og tilbake igjen. Det tok ganske nøyaktig seks timer.

Så hyggelig at du ville være med på DKS-oppdrag! Av alle ting du kunne velge, hvorfor akkurat DKS?

Vel, det stod mellom DKS og husvask. Jeg er ikke så glad i å vaske.

Ehm. Akkurat. Kan ikke du fortelle hvilken linje du går på?

BUSK – det står for Barn og ungdomsarbeid med studiekompetanse. Så det var ikke bare fordi jeg ikke ville gjøre husarbeid. Jeg tenkte det kunne være fint å se på DKS siden barn er i målgruppen for utdannelsen min. Men tar det seriøst 1,5 time å kjøre dit?

Ja, det er et stort fylke vi bor i vet du – Større enn Danmark. Men jeg tenkte vi kunne utnytte tiden til å prate litt. Kanskje jeg kunne spørre deg noen spørsmål om DKS?

Kjør på!

Hvilket forhold har du til Harry Potter?

Jeg er veldig glad i Harry potter – både filmene og bøkene.

Vi skal se en forestilling som heter «Harry potter (med Å)». Målgruppen er fra 1-7 trinn.

Kult. Det blir spennende å se hva forestillingen går ut på.

Også lurer jeg på; hva er din beste DKS-opplevelse?

En jeg husker veldig godt var et opplegg som handlet om trafikksikkerhet. Vi hadde den i 2-klasse. De dro opp folk på scenen som skulle gå over en slags vei de hadde tegnet opp hver gang det ble grønt lys.

Åh! Er du sikker på at det ikke var Statens veivesen som var på besøk?

Nei egentlig ikke. Men jeg har alltid tenkt det var DKS. Men nå kom jeg på en annen jeg likte spesielt godt. Det var når jeg bodde i Oslo. Vi dro inn til et teater og så en forestilling som handlet om hunder og fugler. Hundene ble lært opp til aldri å stole på fugler, og fuglene stolte ikke på hundene. Påfugler var de verste – de stolte ingen på. Det kom en påfuglfamilie der moren prøvde å skaffe seg en jobb. De prøvde å overleve i et samfunn der de ikke ble tatt imot eller akseptert. Det var litt trist. Scenografien i forestillingen var veldig kul. Kanskje det er derfor jeg husker den så godt. Det var gjemt en slags trampoline på scenen. Jeg var ti år og over gjennomsnittet interessert i trampoliner.

Har du selv endret meninger om påfugler etter forestillingen?

Nei.

Husker du din verste DKS- opplevelse?

Egentlig ikke, kanskje er det mer sånn at jeg har glemt de fleste som ikke har gitt meg noe. Jeg husker en som ikke direkte var ille, men ganske kjedelig. Det var noe om pengesedler og forfalsking av disse. Det var for så vidt greit, men det ble veldig likt en vanlig skoletime som læreren selv kunne holdt.

Ok. Viktig tilbakemelding. Takk. La meg gi deg en ny utfordring. Hvorfor tror du staten ønsker å bruke penger på DKS? Hvorfor tror du vi har DKS liksom?

Greit, men først synes jeg vi skal ta bolle og kaffestopp.

Det blir enighet om sistnevnte og vi svinger innom CirkelK for bolle og kaffe før samtalen fortsetter:

Ville du gjort noe annerledes hvis det var du som bestemte hvordan DKS skulle være?

Det er jeg litt usikker på, jeg vet ikke helt…

Vel, ville du for eksempel hatt et mer pensumrelevant DKS eller et mindre pensumrelevant DKS? Ville du helst selv bestemt hva som skulle komme og hva du skulle få oppleve?

I alle fall ikke mer pensumrelevant. Det er pensum hele tiden! Og jeg tror ikke det er så lurt at vi skal bestemme selv – da hadde vi aldri fått oppleve noe nytt. Det er bra at det er slik som det er nå. Noen har bestemt hva vi skal se, også får vi gjøre oss opp en mening om vi liker det eller ikke etter vi har sett det.

Musikk i mine ører! Men nå ankommer vi Heidal skule. Vi har heldigvis god tid til å snakke litt med utøverne før forestillingen begynner. Dette blir gøy.

Det som så skjedde, var ikke gøy. Dagens andre gjennomføring på Heidal skule hadde ingen hørt om – verken inspektør eller læreren vi møtte. Faktisk var det eneste beviset for at denne forestillingen skulle finne sted bare en oppføring i DKS-portalens kalender. Her var det noe muffens! Inspektøren sendte oss videre til Lalm skule, 20 minutter videre opp i dalen, og mente at forestillingen skulle holdes der. I et noe heseblesende tempo for å rekke frem i tide, tok vi fatt på veien mens vi lette etter telefonsignal for å få tak i turnelegger, ansvarlig produsent, utøver – eller en av dem i det minste. Et lite utvalg av sitater fra denne veistrekningen var – «dette ligner på veien til hytta, men hytteveien er bedre», «det er bare en strek dekning her – nei vent, nå ble det to!… glem det, nå er det ingen», «det kan seriøst ikke ligge noen skole langs denne svingete veien», «det er ikke så lett å skrive når du kjører så humpete», “Stopp, det står ei ku i veien”, “du tråkka i ei ku-kake”.

“Jeg tror ikke de kommer til å flytte seg – finnes det en annen vei?”

“Du tråkka i ei ku-kake”.

“Vi rekker det aldri, det begynner om to minutter”

Halvveis til Lalm fant vi ut at det ikke ville avholdes noen forestilling nummer to denne dagen – og helt uten å fordele skyld (i alle fall i denne skriftlige oppsummeringen) tok vi fatt på returen. Men det ville rett og slett være for ille å dra tilbake uten en eneste kunst-opplevelse, så vi bestemte oss for å kjøre innom Kvam for å se skulpturen «Odelsgut og fantefølge», eller «Møkkasprederen» på folkemunne.  

Samtalen om og ved skulpturen var ganske så fin, og Sienna viste seg å ha mange spennende refleksjoner rundt skulpturen. Både angående materialvalg, funksjonen til de ulike bestanddelene skulpturen besto av, patina og historikk. Samtalen var riktig hyggelig – heldigvis – for det som skjedde etterpå var litt mindre hyggelig.

Hmm.. hvorfor er det ikke reservehjul i bagasjerommet tro? Det burde det synes jeg. Synes ikke du?

Eh, jo kanskje?

Jeg tror jeg så et bilverksted tidligere. Jeg ringer!

Etter en times tid, og etter suveren og upåklagelig service fra Tungen bil på Kvam var vi på veien igjen mot Lillehammer.

Etter noen minutters stillhet ble det stopp for brus og wrap. Stemningen var god tross en og annen hump i veien i løpet av dagen. Både Sienna og Carina gikk helga og fredagstaco blidt i møte. Sienna fikk betalt og skolen i Sierra Leone er en liten bit lengre på vei. Sienna er fremdeles ganske positiv til DKS og Carina har lovet seg å dobbeltsjekke alt – alltid – på forhånd.