Elevmedvirkning - ressursgrupper i DKS

Kan ressursgrupper for DKS gi bedre forståelse for Den kulturelle skolesekken og en opplevelse av at tilbudet har større relevans til skolens læreplaner?

DKS VESTFOLD OG TELEMARK OG RESSURSGRUPPA VED BØ VIDAREGÅANDE SKULE OPPSUMMERER ET SPENNENDE PILOTPROSJEKT.

– DKS handler primært om elevene. Det er viktig at de føler eierskap til ordningen og tilbudene, poengterer Anne Hermansen, som er rådgiver i fylkets DKS-administrasjon og har holdt i piloten fra deres side. 

En spørreundersøkelse blant videregåendeelever i tidligere Telemark viste at de hadde lite kjennskap til Den kulturelle skolesekken og heller ikke fant relevans i det tilbudte programmet. Undersøkelsen viste samtidig at elevene ønsket nettopp relevans og involvering.

DKS Vestfold og Telemark startet derfor opp et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Sørøst-Norge (USN) om elevmedvirkning, og ble senere også en av Kulturtankens samarbeidspartnere i det treårige utviklingsprosjektetet DKS-Skole og delprosjektet Elevmedvirkning i Den kulturelle skolesekken .

Et pilotprosjekt på Bø vidaregåande skule med en ressursgruppe bestående av lærere og elever er en del av denne satsingen.

Elevmedvirkning fra første stund

I skoleåret 2020-21 består ressursgruppa av fire elever, skolens kulturkontakt, en avdelingsleder og Anne Hermansen.

Elevrådsleder og erfaren ressursgruppe-medlem Jon Engravslia Aarebakk ble tatt med på råd om hvordan best velge elever til pilotens avsluttende periode.

– Det har vært viktig for oss å få reell elevmedvirkning fra start, og dermed var det naturlig også å få innspill om gruppas organisering, forklarer Hermansen.

Elevrådslederen anbefalte at de prioriterte kvalitet over kvantitet, og dermed lette etter svært motiverte elever som primært burde rekrutteres fra elevrådet.

– Det førte til en litt mindre gruppe hvor alle brenner mer for DKS. Det mener jeg er svært positivt, forklarer Aarebakk.

– Vår innstilling har hele tiden vært å være åpne og fleksible, supplerer Hermansen, som velvillig fulgte elevrådslederens råd.

En stemme for medelever

I utgangspunktet mente skolen at elever ikke hadde tid til å bidra. Men da DKS-administrasjonen fikk etablert direktekontakt med de fire elevene og forklart dem hensikten med piloten, ble de mer interessert.

– Budskapet vårt har vært at DKS ikke er noe som skal prakkes på elevene, at det er til for dem og er noe de skal like. Ved å bidra i en slik ressursgruppe, kan de være med å påvirke tilbudet.

Kristina Bø Haugland forklarer hvorfor hun ønsket å være med i ressursgruppa:

– Jeg har ikke opplevd noe i DKS som har truffet meg, så jeg ville være med for å bedre tilbudet. Vi i ressursgruppa i kan være en stemme for medelevene våre – vi vet godt hva unge liker og hva som er aktuelt.

Tre av elevene i ressursgruppa deltok på Marked for Musikk 2020. – Chuck Berry-hyllesten er det beste stykket jeg har sett til DKS. Energien, innlevelsen og musikken kan ikke sammenlignet med noe jeg har sett før, sier Jon Engravslia Aarebakk.

Teams som verktøy

Hermansen poengterer at DKS-administrasjonen må innse at arbeid med Den kulturelle skolesekken kommer i tillegg til alt annet i en travel skolehverdag. Selv om samarbeidet med ressursgruppa er godt, så er det et faktum at DKS og piloten ikke er førsteprioritet.

– Tålmodighet har vært helt vesentlig. Vår tilnærming har vært at vi i DKS-administrasjonen ikke kan komme med krav om hvordan vi ønsker at noe skal være.

Microsoft Teams har vist seg å være et svært godt verktøy for å kommunisere direkte med elevene. De bruker Teams daglig til skolerelaterte oppgaver og trenger dermed ikke å logge seg på en annen plattform. Det gjør det lettere å ta kontakt begge veier.  

Budskapet vårt har vært at DKS ikke er noe som skal prakkes på elevene, at det er til for dem og er noe de skal like.

Anne Hermansen, DKS Vestfold og Telemark

Elever kan inspirere og informere

Ressursgruppas elever mener at det har større verdi og effekt at de, og ikke lærere, formidler skolens DKS-tilbud til medelever.

– Jeg tror vi kan videreføre informasjon om DKS på en mer effektiv måte. Informasjonsspredningen blir mer flytende og naturlig, sier Aarebakk.

– Vi sprer ordet, skaffer tilbakemeldinger på en uformell måte og prøver å gjøre DKS til noe alle kan like – ikke bare noe en må se på fordi lærerne sier det, men noe som skaper engasjement og diskusjon, bekrefter Elisa Damberg.

Anne Hermansen og flere av ressursgruppas elever har inntrykk av at mange lærere ikke helt ser poenget med DKS.

– Det viktigste elevene kan bidra med, i tillegg til utvelgelse, er «markedsføring» ovenfor elever og lærere, understreker Randi Stokland, som har vært skolens kulturkontakt i cirka fem år.

Som flere andre kulturkontakter, opplevde hun å få rollen litt «kastet på seg». Hun forteller at arbeidet med DKS går inn i den store potten, og at hun ofte føler at det blir et venstrehåndsarbeid.

– Ledelsen ved skolen oppleves som positiv til ordningen, men det er fremdeles noen lærere som mener at DKS stjeler undervisningstid. Timetelling kan være utfordrende i videregående skole. Det kan være litt demotiverende, men samarbeidet med elevene i ressursgruppa hjelper, forteller hun.

Det viktigste elevene kan bidra med, i tillegg til utvelgelse, er «markedsføring» ovenfor elever og lærere

Kulturkontakt Randi Stokland

Om å velge DKS-produksjoner

DKS-tilbudet på Bø vidaregående skule i 2021/22 vil være preget av innspill fra ressursgruppa.

Hermansen forteller at skolens kulturkontakt bemerket at det har skjedd en maktforflytning fra lærere til elever i utvelgelsen, og at de dermed har mindre kontroll. Men hun ble betrygget av Hermansens forsikringer om at DKS-administrasjonen kvalitetssikrer alle produksjoner som tilbys.

Er det så forskjell på hvilke DKS-produksjoner ungdom velger, sammenlignet med valgene til pedagogisk utdannede voksne?

– Lærere gjetter på hva vi elever liker, mens elever vet det, sier Haugland.

DKS-rådgiveren mener at DKS-programmet lett kan bli veldig «korrekt» når bare lærere velger, og at skolens tilbud da kanskje ikke helt treffer elevene.

– For mange elever er DKS bare noe som gir dem fri fra undervisningen. Vi i ressursgruppa kan oppmuntre våre medelever til å se mer positivt på DKS, sier Kristina Bø Haugland

– Som regel ønsker lærerne produksjoner som kan knyttes opp til fag på et eller annet vis, mens elevene foretrekker at de gir et avbrekk fra den faglige delen av skolehverdagen, bemerker elevrådslederen.

– Elever bør sterke inn i programmeringen og så er det opp til lærere å gjøre det relevant, poengterer Anne Hermansen.

Kan påvirke læreres holdning

Målet for piloten er å få elever mer engasjert i DKS. Hermansen mener at hvis man klarer å oppnå det, så skal det ikke mye til før lærere kaster seg på. Neste steg for DKS Vestfold og Telemark er derfor nettopp å se om elevenes entusiasme kan skape større engasjement også hos lærere.

– Jeg tror helt klart at dersom presset på lærere kommer fra elever, så er det lettere å få en bedre forståelse for DKS og hvordan det kan brukes inn i læreplanene, påpeker skolens kulturkontakt.

Positive til tidsbruken

Kulturkontakt Randi Stokland understreker at det bare er positivt at elevene er med å bestemme skolens DKS-program:

– DKS er jo til for elevene.

DKS-rådgiver Anne Hermansen har selv fått mye igjen av å være en del av pilotprosjektet.

– Det har skjerpet meg på min egen rolle, det er veldig mye læring i å komme tettere på elevene.

Også de fire elevene synes det har hatt stor verdi å bruke tid på ressursgruppa. Flere visste i utgangspunktet lite eller ingenting om Den kulturelle skolesekken.

– Jeg skjønte ikke DKS før, følte det var mye tull, men nå synes jeg det er spennende og lærerikt. Jeg synes det er viktig å bruke tid på en slik ressursgruppe, å få ungdom interessert i nye ting og gi oss litt ansvar, sier Kristina Bø Haugland.

– Det er viktig at vi elever har en stemme i dette. Det er tross alt vi som skal se på det som skjer på scena, istemmer Elisa Damberg.



FAKTA

Piloten med Ressursgruppe for elever og lærere i videregående skole var en del av Kulturtankens
utviklingsprosjekt DKS-Skole og delprosjektet Prosjekt elevmedvirkning.

Målet med piloten var at elever og lærere skulle få en bedre forståelse for DKS og oppleve større
relevans til skolens læreplaner gjennom kulturprogrammet DKS Telemark tilbød. Ressursgruppa på
Bø vidaregående skule bestod av seks elever det ene året og fire elever det siste året.

Året 2020-2021 bestod ressursgruppa av følgende medlemmer:

Randi Stokland, kulturkontakt
Mette Lise Mikalsen, avdelingsleder
Jon Engravslia Aarebakk, elevrådsleder
Marte Grindem
Elisa Damberg
Kristina Bø Haugland

Rådgiver Anne Hermansen er gruppens kontakt i DKS Vestfold og Telemark

LÆRDOM

Hva fungerte godt?
Teams som arbeidsverktøy
Deltakelse på visningsarenaer
Samarbeidet mellom elever, kulturkontakt og DKS-rådgiver

Hva var utfordringene?
Fravær. Elevene fikk godkjent fravær, men særlig på VG3 så betyr deltakelse i ressursgruppen at de
mister undervisning og vurderingssituasjoner.
Å bli enige om valg av produksjoner.

Rammefaktorer som må være på plass for å lykkes med ressursgrupper i VGS

1. DKS administrasjonen må ha nok ressurser til å følge opp arbeidet med elevmedvirkning. Det tar tid
å opparbeide tillit og troverdighet innenfor et skolesystem som har sitt fokus på alt annet enn kultur
og kunstformidling gjennom DKS.
2. Viktig med et innledende møte sammen med nøkkelpersoner på skolen: kulturkontakt, en interessert lærer
og rektor. Lag en avtale som synliggjør oppgaver, forventninger og oppfølging.
3. Kulturkontakt må ha tilstrekkelig med tidsressurs for å ivareta oppgavene som følger med DKS i og utenfor
skolen. Den nye Portalen vil kunne kreve mer ressurser av en kulturkontakt.
4. Viktig at skolen selv plukker ut aktuelle elever fra studieretning og trinn/ eventuelt lager en søknadsbasert
ordning basert på forventninger og oppgaver. Forankring av oppgaver i elevråd kan være en fordel når det gjelder
bruk av elevenes tidsressurs.
5. Det kan være en fordel at deltakerne medvirker til utforming av mandat og at det lages en beskrivelse på dette.
6. Når det gjelder praktiske oppgaver bør disse være tydelige og avgrenset. Hovedoppgaver bør være å gjøre seg
kjent med programmet, informasjonsvirksomhet, tilbakemelding, innspill til nytt program eller eventuelt ønske om
videreføring av inneværende program.
7. Elevene setter stor pris på godtgjørelser i form av mat og drikke!

Ønsker du å dele dine metoder og ideer for elevmedvirkning i DKS? Ta kontakt med Bente Aasheim, baa@kulturtanken.no

Artikkelen er publisert på Kulturtanken sider. Alle foto: Knut Sørhusbakken / Kulturtanken