Farefull Førstereis - Historien om ungdommene i Nortraship 2026-27

Denne produksjonen foregår på D/S Hestmanden

Mål

Gjennom denne produksjonen ønsker Vest-Agder-museet at elevene skal:

• Få kjennskap til historien om krigsseilerne, og hvilken betydning deres innsats hadde for både Norge, og de allierte under andre verdenskrig.
• Sette seg inn i hvordan ungdom på deres egen alder tjenestegjorde på handelsskip, og måtte oppleve krigens mange farer og grusomheter, langt fra familien i Norge.
• Lære om hvordan krigsseilernes opplevelser preget dem i tiden etter krigen, og hvordan de som var heldige og kom hjem, ble behandlet av staten og samfunnet.
• Se og føle på hvordan livet om bord på et handelsskip utspilte seg, både av og på vakt, i fredstid og i krig.

Innhold og beskrivelse av tilbudet

D/S Hestmanden ble bygd i Bergen i 1911 for Vesterålens Dampskipsselskap. I fredstid gikk skipet hovedsakelig i kystfart her hjemme, men i begge verdenskrigene seilte hun utenriks med forsyninger til allierte havner.

I dag er Hestmanden det eneste bevarte norske handelsskipet som har seilt i begge verdenskrigene, og det er også det eneste gjenværende av over 1000 skip som seilte under Nortraships flagg under andre verdenskrig. Skipet gikk i opplag etter lang fartstid i 1964 og skulle hugges opp. Slik gikk det heldigvis ikke. I 1981 ble skipet kjøpt av Norsk Veteranskipsklubb med tanke på vern, og i 1995 fikk Agder Krigsseilerforening utløst det første statlige tilskuddet til restaurering. Stortinget vedtok samtidig at Hestmanden skulle gjøres til et nasjonalt minnesmerke over norske sjøfolks innsats under to verdenskriger. Siden har det pågått en lang og møysommelig restaureringsprosess.

I 2017 åpnet D/S Hestmanden – Norsk krigsseilermuseum med utstillinger, filmer og annen formidling om krigsseilerne og deres historier gjennom to verdenskriger. Nå går hun også for egen maskin og seiler om sommeren på tokt langs kysten i Norge for å formidle krigsseilernes historie.

Historien om krigsseilerne som arbeidet på norske skip i utenriksfarten under andre verdenskrig har lenge vært en underkommunisert tema. Krigsseilerne bidro til den største innsatsen Norge hadde til den allierte seieren, og var utvilsomt et viktig ledd for at de allierte skulle kunne klare å stoppe aksemaktene. Omkring 35 000 sjøfolk arbeidet om bord på norske skip underlagt det statseide rederiet Nortraship i krigsårene 1940-1945. Omkring 4100 av disse kom aldri hjem igjen.

Ungdomstid på et hav i krig

I rullene fra det statseide norske rederiet Nortraship, finner vi om lag 4000 barn under atten år registrert om bord på handelsskip under krigen. 80 av disse kom aldri hjem igjen.

Å seile var mange ungdommers inngang til arbeidslivet på denne tiden, og med stor forventning mønstret de på, for å oppleve verden og å tjene til livets opphold. Mange av disse ungdommene startet sine karrierer til sjøs i tiden rett før krigen, og da tyskerne invaderte Norge, ble de fanget til sjøs. Var du sjømann måtte du seile i Nortraships tjeneste, til krigen var over. De under 16 kunne velge å møntre av, men mange hadde ingenting å dra tilbake til. Alle over 16 var bundet til tjeneste.

Krigen gjorde at barna som hadde dratt til sjøs måtte bli fort voksne, og opplevelsene i krigsårene satte dype spor.

Beskrivelse av opplegget

Fokus for dette opplegget er å introdusere elevene for de på deres egen alder, som i en annen tid søkte arbeid til sjøs og ble fanget på et hav i krig. Vi håper elevene kan relatere til de unge krigsseilernes historier og få en større forståelse for det å være barn, men regnet som voksen, i et samfunn som har endret seg drastisk siden krigens dager. I en ustabil verden har disse problemstillingene og historiene kanskje blitt smertefullt mer aktuelle igjen. 

Program:

Opplegget er lagt opp til tå vare i 90 minutterr, og vil bestå av følgende deler:

• Foredrag

Elevene vil få et kort foredrag for å sette historien i kontekst. Her vil vi gå gjennom de store rammene rundt andre verdenskrig, krigen om Atlanterhavet og den norske handelsflåtens bidrag.

• Omvisning

Vi deler elevene i mindre grupper og tar dem med rundt på skipet. Her vil vi særlig fokusere på unge krigsseileres hverdag om bord, og vise hvordan de bodde og hva de jobbet med.

• Gruppeoppgaver

Elevene vil bli utfordret i ulike oppgaver, som kan relatere til unge krigsseileres arbeidsoppgaver og opplevelser under krigen.

• Film

«Marerittet» er en kort film som på en gripende måte forteller historien til en ung krigsseiler gjennom to år i Atlanterhavsfarten. Filmen er basert på krigsseileres dagbøker og brev og skildrer historien til en ung mann gjennom krigen på havet. Filmen gir seerne et sterkt innblikk i hvordan det var å leve om bord på jaktede handelsskip, i livsfarlig farvann, og den innsatsen som krigsseilerne la ned for å sikre alliert seier.

Forankring i læreplanen

Dette undervisningsopplegget er forankret i den overordnede del av fagfornyelsen, opplæringens verdigrunnlag. Gjennom dette tilbudet vil elevene blant annet få lære om menneskeverd, identitet, kritisk tenkning, demokrati og medvirkning.

Kompetansemål etter Vg2 historie

• Reflektere over hvordan fortiden former oss som mennesker
• Utforske fortiden ved å stille spørsmål og innhente, tolke og bruke ulike historisk materiale for å finne svar
• Utforske og reflektere over hvordan fortiden minnes lokalt og nasjonalt

Kompetansemål etter Vg3 historie:

• Reflektere over hvordan fortolkning av fortiden er preget av nåtidsforståelse og forventning til framtiden.
• Reflektere over hvordan fortiden brukes av ulike aktører og drøfte hensikten med denne historiebruken.
• Utforske menneskers handlingsrom og valgmuligheter i konfliktsituasjoner og vurdere konsekvenser av valgene de har tatt.
• Reflektere over hvordan ideologi og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust.
• Analysere hvordan framstillinger av fortiden har blitt brukt i Norge for å skape nasjonal identitet og drøfte hvilke virkninger dette har for ulike grupper.