I opplegget "Fra henrettelse til likeverd" på Tingvatn fornminnepark arbeider vi med historien til dagens demokrati. Elever på ungdomstrinnet inviteres med på en reise fra tidsperiode til tidsperiode og møter samfunn med ulik rettsutøvelse og muligheter for påvirkning i et autentisk miljø med steder der faktiske historiske hendelser har funnet sted. Gjennom gruppeøvelser og konfronterende spørsmål utfordres elevene til kritisk refleksjon og til å svare på spørsmål om rettferdighet og likeverd.
Opplegget foregår på Tingvatn fornminnepark, som har vært et tingsted siden jernalderen.
2 timer og 30 minutter(150 minutter (2,5 timer))
Ikke satt
3
Opplegget foregår ute, så elevene bør kle seg etter været. Medbrakt niste kan spises på Tingvatn.
Opplegget foregår ute, så elevene bør kle seg etter været.
Rettstradisjoner i autentisk miljø
TEMA
(NB! For å unngå spoilers, må dette ikke deles med elevene.)
1. Våpenting i eldre jernalder (500 fvt. til 550 evt.):
Elevene møter ved 9-steinsringen til våpenting. Dette er en periode hvor bøndene møtte på tinget for å vise frem våpen i tilfelle konflikt. Opplegget fokuserer på den enkeltes manglende frihet og avhengigheten av små konger. I den tidligste delen av jernalderen befinner vi oss i et svakt organisert samfunn. Etter hvert blir samfunnet sterkt påvirket av romerne, noe som vi kan se i for eksempel våpen og annet arkeologisk materiale. Fra folkevandringstid (400-550 evt.) begynner Agder som et mer samlet og organisert samfunn å ta form. Elevene dras videre til neste periode via Snartemohøvdingen og lovsigemannen.
2. Saga- og vikingtid (800-1050 evt):
Elevene møter ved 7-steinsringen. Her fortelles historien om Skjelva som ble dødsdømt etter å ha født et uekte barn for husherren. Kvinnens rettslige posisjon og selvbestemmelse var ikke den samme som i dag. Skjelvas faktiske levetid er ikke kjent, men hennes historie reflekteres flere steder i verden den dag i dag. Stedet var også et gravsted for vikingkrigere, utstyrt med tidstypisk våpensett. Vi opplever vikingtid og ting, demokratiets grunnstein.
3. Middelalder (1050 evt- 1536 evt.):
Elevene samles ved Tinghaugen og Tingekra hvor tinget etter lokal tradisjon ble flyttet til i slutten av vikingtiden. Dog vitner stedets forminner om en langt eldre bruk. Vi har nå kommet til perioden hvor den norske middelalderstaten vokser fram. Med kongemakt og kirkemakt forsøker den nye rikseliten å styre landet, men det må gjøres i samarbeid med befolkningen i byene og på bygdene. Derfor fortsetter tingsystemet, bare at nå ble det valgt representanter på bygdetingene som ble sendt til de store lagtingene på Frosta, Gulen, Borg og Eidsvoll. I 1274 får også landet en egen lov for hele riket, Magnus Lagabøtes landslov. Og med dette ble enkeltindividets mulighet til å påvirke svekket. Den store mannedauden i 1349 fører dog til at bygdetingene på nytt får ny betydning.
4. Dansketiden og tidlig nytid (1536-1814):
Elevene møter ved Galgebakken og blir kjent med Benten Olssons og Bodil Torjusdatters skjebne fra 1691. Under unionstiden vokser en enevoldsstat med voldsmonopol fram. Vats eller Vatne var det gamle navnet på Tingvatn tinglag og omfattet omtrent soknene Hægebostad, Eiken, Grindheim og Bjelland. Her ble det holdt bygdeting på Tingvatn der sorenskriveren møtte fram fire ganger i året. Folk kunne få tinglyst skjøter og andre dokumenter, og her foregikk også rettssaker. Det var ikke spøk siden det den gang fantes dødsstraff. I første halvdel av 1600-tallet var gjerne kongsgården et henrettelsessted. I Vest-Agder var det Huseby på Lista og Oddernes i Kristiansand. Men folk ble også avrettet andre steder, blant annet ved tingsteder. Tingvatn var det rettslige sentrum i Vats tinglag fram til 1688, og flere doms-fullbyrdelser ble foretatt her på Galgebakken, slik stedsnavnet tilsier.
5. I dag og fremtid (1814-?):
Elevene møter inne i museet som er valglokale når det er valgår i Norge. Fra Grunnloven ble skrevet og signert i 1814 og fram til dags dato har et moderne massedemokrati vokst frem. Gjennom 200 år har stadig flere fått ta del i det. Først var det alle menn, så var det kvinner, og siden har stadig yngre årskull fått delta når det er stortingsvalg eller kommunevalg. I tillegg har Norge også ved ujevne mellomrom hatt direkte demokrati gjennom folkeavstemninger, siste gang var i 1994. Hvordan vil demokratiet fortsette å utvikle seg i fremtiden?
Agder fylkeskommune
Katja Regevik
Samuel Høiland
Formidlingsassistent
Tingvatn fornminnepark
Vest-Agder-museet
Ann-Kristin Bilstad, tlf: +47 48 89 97 03, e-post: ann-kristin.bilstad@agderfk.no
Barb Lamprecht Wang, tlf: +47 90 16 47 77, e-post: barb.lamprecht.wang@agderfk.no
Barb Lamprecht Wang, tlf: +47 90 16 47 77, e-post: barb.lamprecht.wang@agderfk.no
Morten Kutschera, tlf: +47 97 06 84 12, e-post: morten.kutschera@agderfk.no
Gunhild Aaby, tlf: +47 93 45 20 31, e-post: gunhild.aaby@vestagdermuseet.no
Katja Regevik, tlf: +47 97 79 04 03, e-post: katja.regevik@vestagdermuseet.no
Samuel Høiland, tlf: +47 46 54 32 17, e-post: samuel.hoiland@vestagdermuseet.no
