Dette er en ambulerende bokutstilling og et foredrag om forbudte bøker, sensur og ytringsfrihet, med etterfølgende samtale og skriveverksted hvor vi fokuserer på å komme unna selvsensuren og skriver et postkort til en fengslet forfatter.
Vi lever i et land der vi lenge har kunnet ta ytringsfrihet for gitt. Nå advares vi av andre land som opplever sterkere grad av sensur. I Belarus er sensuren på nivå med tidligere Sovjetunionen og belarusiske bøker fører til forbud og merkelappen ekstremisme. Andre steder, som i USA, er det spesifikke temaer som seksualitet og LHBT-tematikk sensuren går ut over. Mange minoritetsforfattere opplever at bøkene deres blir forbudt. Ifølge American Library Association ble 4240 ulike boktitler forsøkt fjernet fra offentlige bibliotek i USA i 2023. Også Ungarn og Storbritannia opplever økt sensur.
1 timer og 30 minutter
Nei
Se kalender
5 minutter
2 minutter
Klasserom, Auditorium, Annet eller lignende
1
Nei
Nei
Ja
Det er supert om lærer har forberedt elevene og brukt litt tid på å se på tekstutdrag og spørsmål som sendes ut til alle skolene i god tid før besøket. Det er også viktig at lærer er tilstede i klasserommet mens opplegget pågår.
SENSURERT! er et forsøk på å tegne opp forbindelseslinjer mellom epoker med økt sensur og knytte dette til elevenes forhold til sin egen samtid. Hanne Ramsdal bruker eksempler fra litteraturhistorien og ser på utdrag fra forbudte bøker før og nå, norsk og oversatt. Elevene får høre om bøker som: «Alice i Eventyrland» av Lewis Carroll som ble forbudt i Kina i 1931 fordi dyrene i boken har menneskelignende egenskaper. «Ole Brum» av A. A Milne som er bannlyst av flere institusjoner i Storbritannia og Tyrkia på grunn av at Nasse Nøff, en snakkende gris, kan være støtende for muslimer og jøder. «Sataniske Vers» av Salman Rushdie, forbudt i flere land for blasfemi mot Islam. «Drep ikke en sangfugl» av Lee Harper, forbudt på skoler og bibliotek i USA fordi de mener det i boka brukes rasistisk språk og den handler om en voldtekt. I Norge kommer vi ikke utenom «Fra Kristianiabohemen» av Hans Jæger som ble beslaglagt på slutten av 1800-tallet fordi karakterene lå for tett opp til gjenkjennelige mennesker i Kristiania.
Hvordan forholder elevene seg til begrepet sensur, det være seg på skole, i familien, i nærmiljø og på nett? Hvilke ord er i orden å bruke i dag, som kanskje blir «forbudt» om noen år? På hvilken måte kan en tekst være farlig? Og hva skal til for at ord, bøker eller kunstverk blir kansellert? Hva slags signal gir sensur? Samtalen vil drives fram av et ønske om kunnskapsoverføring mellom ulike generasjoner. Hanne Ramsdal er født på 1970-tallet. Læreren er kanskje på hennes alder eller yngre. Elevene er født et godt stykke inn i dette århundret og sitter på verdifull kunnskap som tangerer tidligere historiske epoker med lignende tendenser.
Før og etter foredrag og samtale, i plenum og i mindre grupper, utfordrer utøver elevene til å skrive uten å sensurere seg selv via metoder forfattere bruker for å komme unna selvsensur. Teksten skal kun skrives for dem selv. Men Hanne Ramsdal gir tilbakemelding hvis de vil vise fram tekstene sine. Og det blir en samtale om hva i det usensurerte uttrykket som fungerer og hvordan metoden kan føre til en friere og mer leken måte å skrive på. Til slutt blir elevene oppfordret til å skrive et postkort til en fengslet forfatter.
Hanne Ramsdal fokuserer underveis i opplegget mye på å skape et tillitsrom med det mål å få til en samtale og skriveøkter som faktisk betyr noe for eleven og utvider deres forhold til begreper som frihet, ytring, debatt og forbud.
Agder fylkeskommune
Hanne Ramsdal
Hanne Ramsdal
Hanne Ramsdal
Hanne Ramsdal (født 1974) er forfatter, dramatiker og scenekunstner med hovedfag i litteraturvitenskap fra UIO og en master i teater fra KHiO. Hun har gitt ut to romaner på Gyldendal Forlag. Hun jobber også med tekst og iscenesettelse innen film, teater og billedkunstfeltet med fokus på å fremme marginaliserte stemmer og underkommuniserte temaer. Arbeidene hennes har blant annet blitt vist ved Munchmuseet i bevegelse/UKS, Dramatikkfestivalen i Oslo og i Bergen og på Høstutstillingen i Oslo. Hun sitter i styret i Den norske Forfatterforening og leder deres internasjonale utvalg som deler ut en årlig ytringsfrihetspris til forfattere som arbeider for det frie ord. Hun sitter også i komiteen for fengslede forfattere i Norsk PEN. Ramsdal har lang erfaring med å utvikle og gjennomføre skriveverksteder, formidlingsopplegg og foredrag med medvirkning for DKS på alle trinn. Senest som Kunstnermøte for 9. trinn ved Spriten Kunsthall i Skien mars 2024, i den tekstbaserte utstillingen FA(R)EN.
Barb Lamprecht Wang, tlf: +47 90 16 47 77, e-post: barb.lamprecht.wang@agderfk.no
Tomas Almås, tlf: +47 90 87 01 17, e-post: tomas.almas@agderfk.no
Barb Lamprecht Wang, tlf: +47 90 16 47 77, e-post: barb.lamprecht.wang@agderfk.no
Hanne Ramsdal, tlf: +47 41 68 87 15, e-post: hanneramsdal@gmail.com
