I flere hundre år levde en norsk minoritet sine liv i båter som de seilte mellom svenskegrensen og Finnmarkskysten. Selv om kildematerialet før 1900 er begrenset, gir rettsprotokoller, tingbøker, kirkebøker, folketellinger og reisepass glimt fra deres historie. Deres kompromissløse insistering på å leve i total frihet kunne bli møtt med både romantisering og misunnelse – men først og fremst ble de møtt med forakt og utsatt for en ekstrem forfølgelse av kirke og stat. De gikk under mange navn, «fant», «splint», «fuss», «fark», «skøyer», «tater» – selv titulerte de seg stolt som «reisende». Den dramatiserte dokumentaren «Folket som forsvant» forteller deres historie.
1 timer og 30 minutter
En kopp kaffe.
Se kalender
20 minutter
15 minutter
Klasserom, Gymsal, Auditorium, Aula eller lignende
1
Nei
Nei
Ja
Nei.
Det flerkulturelle Norge er som kjent ikke et nytt fenomen. I tilfelle de båtreisende, møter vi et folk som i tillegg var en minoritet i minoriteten. Som en undergruppe av romanifolket ble de gjenstand for så hard forfølgelse fra storsamfunnet at deres kultur er utryddet. I dag er det faktisk få mennesker som i det hele tatt kjenner til at dette folket har eksistert.
De båtreisendes liv
Dette er historien om et folk som hadde sitt eget språk og musikk, om sterke familiebånd, om frihet og stolthet – og om å bli møtt med hån, forfølgelse og tvangsintegrering. Gjennom dramatiseringer, intervjuer av båtreisende og deres etterkommere, og via arkivmateriale, gir dokumentaren seeren innsikt i de båtreisendes liv og samtidig innsikt i hva det var som drev dem som til slutt utryddet kulturen.
Livet om bord i en liten båt var fylt av gleder og sorger. Kontrastene kunne være store, fra varme solskinnsdager, til kalde vintre, der håret frøs fast i skutesiden. Og de levde faktisk sine liv om bord i disse ofte svært små båtene. Nygifte par, nyfødte, skolebarn, mødre, fedre og besteforeldre, gjennom hverdager og høytid. De båtreisende så og opplevde Norge fra sjøsiden, fra båtdekket, fra trekkfulle sjøboder og fra fjæresteinene på svaberg ute i havgapet. Som frie kystens nomader levde de et omflakkende liv. For anker under høststormen, i fint driv under en mild sommerbris, og fastfryst i en fjordarm gjennom vinteren. Under opplevelsesrike men harde livsvilkår. Deres frie levesett på sjøen ble en trussel mot det stadig mer velorganisert norske storsamfunnet, og til slutt, møysommelig og ubønnhørlig knust.
En kultur på kollisjonskurs mot konstruksjonen av en nasjonal identitet
Som et ledd i det nasjonale prosjektet den norske staten iverksatte i perioden 1814 til 1905 skulle "romanifolket" reddes bort fra den umoralske, omflakkende tilværelsen og vekkes til ”hjemmets lyst”. De reisendes levesett ble sett på som en hån mot romantikkens konstruksjon av den norske nasjonalstaten der bofasthet og felles språk og kultur skulle være selve limet. Gjenkjennelige tendenser også nå, i globaliseringens tid. Da som nå blir verdiene likeverd og menneskeverd brynet mot spørsmålet om i hvor stor grad mennesker egentlig skal få lov til å bestemme hvordan de vil leve sine egne liv.
En tapt kultur
Mye av de reisendes kultur, språk og historie har gått tapt, ikke minst den om de båtreisende som levde og reiste langs kysten. "Folket som forsvant" prøver å nøste opp det som måtte finnes igjen av deres historie. Historien om et sjøens folk, lommekjent langs norskekysten. Havner og viker der de ankret opp bærer fortsatt navn som minner om deres tilstedeværelse. Historien er viktig å få fortalt, for den er en del av Norges historie, og med det også en del av den norske majoritetens historie.
FILMATISK GREP
Fordi «Folket som forsvant» vil favne bredden i denne nærmest ukjente norske minoritetens kultur og historie vil filmen i tillegg til en rekke nåtidige intervjuer med gjenlevende båtreisende og deres etterkommere, gjennom dramatiseringer skildre livet til de båtreisende.
Filmatiske virkemidler
● Intervjuer med båtreisende og deres etterkommere
● Dramatiseringer som skal gi innsikt i de båtreisendes liv og levemåte
● Intervjuer med fagfolk
● Historiske foto, filmopptak, dokumenter og avisoppslag om de båtreisende
● Animasjoner og grafikk med faktaopplysninger om de båtreisendes reiseruter, utbredelse etc.
Agder fylkeskommune
Ole Bernt Tellefsen
Storymakers
Ole Bernt Tellefsen
Ole Bernt Tellefsen er regissør, manusforfatter og skuespiller.
Han har hatt research, manus og regi på de dramatiserte historiske dokumentarfilmene «Folket som forsvant - de båtreisendes historie» (NRK 2024), «Krigsvarsleren - Norge 8.april 1940» (NRK 2024), «Byen på de syv holmer» (NRK 2024), «Slaveskipet» (NRK 2020), "Svartedauen" (NRK 2017) og "Med rett til å kapre" (NRK 2013). Tellefsen er også en av forfatterne bak «7-serien» på Cappelen Damm) i tillegg til å ha spilt flere tusen forestillinger for barn, unge og voksne over hele landet.
Ann-Kristin Bilstad, tlf: +47 48 89 97 03, e-post: ann-kristin.bilstad@agderfk.no
Barb Lamprecht Wang, tlf: +47 90 16 47 77, e-post: barb.lamprecht.wang@agderfk.no
Barb Lamprecht Wang, tlf: +47 90 16 47 77, e-post: barb.lamprecht.wang@agderfk.no
Ole Bernt Tellefsen, tlf: +47 97 09 97 96, e-post: ole@storymakers.no
