Hvorfor begynte man å rive ned statuer over hele verden sommeren 2020? Hvorfor satte det så mange følelser i sving? Er det historien som raseres eller er det historien som utspiller seg?
I denne økta vil elevene lære mer om hva det vil si å være både historieskapte- og historieskapende. Gjennom kunnskapsinnhenting, kildekritikk og selvrefleksjon skal elevene lære om hva historie og historiebevissthet er og at de selv spiller nøkkelrollen i historien om sitt eget liv.
Som et case for denne læringen vil elevene presenteres for den generelle debatten som oppsto etter drapet på George Floyd, den spesielle debatten rundt statuen av Edward Colston i Bristol, England, og til slutt den subjektive opplevelsen eleven har av sin egen verden.
1 timer og 30 minutter
Se kalender
30
10 minutter
5 minutter
Klasserom eller lignende
1
Nei
Nei
Ja
Gode forhold for gruppearbeid; pulter/flater til å arbeide med flere avisutklipp. God projektor (med HDMI-kabel) og lerret.
ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter har historiebevissthet som et sentralt fundament for egen forskning og undervisning. Det preger også fagfornyelsens kompetansemål for samfunnsfag og historie og kan også spores i de overordnede mål og tverrfaglige temaer, spesielt demokrati og medborgerskap. «En statue til besvær» dekker en mengde kompetansemål og oppsummeringen av disse finnes vedlagt som eget dokument.
"En statue til besvær" tar mål av seg å praktisere, snarere enn å teoretisere dette svært omfattende begrepet. Ved å ta utgangspunkt i en aktuell og relevant debatt kan elevene både få prøve seg som teksttolkere, granskere, debattdeltakere og historiefortellere. Ut ifra én hendelse kan det finnes like mange historier om hendelsen som det er mennesker som ønsker å fortelle. Hva gjør dette med vårt syn på samfunnet og vårt syn på historie?
Historien er ikke statisk, kan ikke fryses og vil alltid måtte "skrives om". Rivningen av statuer sommeren 2020 er et meget godt case. Siden da har liknende statue-debatter, som den om Edward Colston i Bristol, dukket opp også i Norge. Dette gjelder spesielt debatten om statuer av Ludvig Holberg. På Grønland ble statuen av Hans Egede gjenstand for folkeavstemning. I USA har det debattene særlig dreid seg om general Robert Lee og Christoffer Columbus. Foruten Colston har det i England også vært en debatt om Winston Churchill. Alle disse hendelsene kan brukes for for å lære om- og av meningsforskjeller, tvetydighet, gråsoner, i tillegg til om prinsipper, fakta, moral og identitet. Det er jo dette som til slutt utgjør historien om hvert menneske og, som en del av summen, er selve historien om verden i dag. Vi er historieskapte og historieskapende.
Elevene vil utfordres til undersøkelser, diskusjon og selvrefleksjon med historiefaglig metode som grunnlag. For eksempel hva man bør ha av forhåndskunnskaper før man gransker en kilde, hvordan fag og følelser ikke alltid spiller på lag og hvordan nye argumenter kan forandre ens eget verdensbilde.
Agder fylkeskommune
Elisabeth Gryting Saunes
Andre formidlere/pedagoger fra Arkivet kan alternere med oppgitt utøver.
ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter
Arkivet freds- og menneskerettighetssenter
ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter holder til i Vesterveien 4 rett utenfor Kristiansand sentrum, i det som under andre verdenskrig var Gestapos hovedkvarter på Sørlandet. Fra 1942 til 1945 fungerte bygningen som politistasjon for det tyske sikkerhetspolitiet. Det ble innredet celler og torturkammer i det som tidligere hadde vært et statsarkiv. Mange ble utsatt for brutale forhør og tortur.
ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter har i dag fire sentrale virkeområder; forskning, formidling, dokumentasjon og undervisning.
Barb Lamprecht Wang, tlf: +47 90 16 47 77, e-post: barb.lamprecht.wang@agderfk.no
Tomas Almås, tlf: +47 90 87 01 17, e-post: tomas.almas@agderfk.no
Barb Lamprecht Wang, tlf: +47 90 16 47 77, e-post: barb.lamprecht.wang@agderfk.no
Elisabeth Gryting Saunes, tlf: +47 95 87 58 24, e-post: es@arkivet.no
