Har 13 485 kulturbillettar klare til vidaregåande

Publisert 03.06.2024

20 produksjonar skal ut til elevar i vidaregåande komande skuleår. Det gir 13 485 kulturbillettar fordelt på 5815 elevar og 109 turnedagar.

– Vi har arbeidd med program og produksjonar som er relevante for dei unge, som viser samanheng til læreplanar og som kan skape nysgjerrigheit. Vi byr både på alternative formidlingsformer, og tradisjonelle tema som kan gi nye perspektiv for både individ og fellesskap, seier Anne Hermansen, rådgivar i Den kulturelle skulesekken i Telemark. Ho arbeider saman med Marius Strandgård Baun om å sette saman programmet for dei vidaregåande skulane i fylket vårt.

Fleire utrykk i eitt

Alle elevane våre skal få tilbod innan film, visuell kunst, litteratur, musikk, kulturarv og scenekunst i løpet av skuleløpet.

Mange av tilboda dekker fleire sjangrar. Tilbodet Folkedans i gymtimen er eit godt eksempel på det, her får elevane kulturarv, scenekunst og musikk i eitt. Gåten: et dukkehjem er både litteratur og scenekunst, mens tilbodet Sølvring er kulturarv og visuell kunst.

Alternativ formidling

I litteraturformidlinga er kvalitet og alternative formidlingsformer vektlagt. Kanskje kan vi engasjere elevane og oppmuntre dei til å lese og skrive? Dei får møte Ibsen i Escape room-format, med ein eksperimenterande workshop og med scenekunsten som effektivt verkemiddel.

I programmet PinkWaterCorp™ møter elevane Marija Bliznac. Ho byr på slampoesi frå Drømmefabrikken. Adela Cudjo les dikt av Yahya Hassan og set dette inn i ei personleg og samfunnsaktuell ramme. Dikta er skrivne og formidla i CAPS LOCK!
Telemark museums Det kunne vært deg blir formidla gjennom rollespel.

Scenekunsten inviterer elevane til å gå litt utanfor komfortsona, og til å møte med ope sinn. Framsyninga Korte år, lange dager tek elevane med inn i ei flyktninghistorie. Vedtekne sanningar, tankar om kjønnsidentitet og filosofiske betraktningar til ettertanke er det elevane får. «The Crowd» er eit interaktivt lydteater og handlar om einsemda og gleda i det å vera ein del av noko, eit fellesskap. Framsyninga blir opplevd gjennom nærvær og hovudtelefonar. Kanskje dette er teaterets svar på silent disco? Teater Ibsen viser si tolking av Holberg-komedien Den politiske kannestøperen som blei skriven for 300 år sidan, men som er stadig aktuell

Fellesskapsopplevingar

Konserten med trioen Resjemheia blir ei fellesskapsoppleving for elevane tidleg i semesteret. Trioen består av eit knippe dyktige, erfarne musikarar med Mattis Kleppen på bass, Ottar Kåsa på hardingfele og Kenneth Kapstad på trommer.

– Resjemheia byr på ein tøff kombinasjon med hardingfele, ulike bluesartar og rocketrykk, og kan vere ein fin inngang til folkemusikken, håpar Hermansen.

Ønskjereprise

Resten av kulturarvprogrammet er i hovudsak ei vidareføring av program som fungerer godt og er ønskt av skulane.

Den populære smeden Terje Granås, dagsturar til Eidsborg og Vest-Telemark Museum for formidling av brynesteinhistoria og formidlingsopplegget Det kunne vært deg med Telemark museum er på programmet. Det blir pause for verdsarvturane til Rjukan og Notodden.

Kjersti Helgeland er tilbake med Seksualitet og livskvalitet. Ho set dagens syn på seksualitet inn i eit kulturhistorisk perspektiv.

Satsar på dokumentar

Tilfanget på film er stort, og det blir produsert veldig mykje bra innan dokumentarfilm. Derfor er filmar innanfor dokumentarsjangeren prioritert i år.  
What a fantastic machine ønskjer å utforske, forklare og avsløre korleis besettelse for bilde har bidrege til å endre menneskeleg åtferd. Ola – ein heilt vanleg uvanleg fyr fortel om det å vere annleis. Med sine ærlege betraktningar, refleksjonar og glimt i auge treff Ola folk i alle aldrar.
Med filmen Sau ønskjer filmskaparen å skape dialog og handling kring tema som landbruk og klima. Filmen er eit varmt og nært portrett av ein familie som driv tradisjonelt landbruk, om overlevering av kunnskap og om å finne sin eigen veg i andre sine spor og livsverk. 

Jord som samtidskunst

I utstillinga Av jord vil Telemark kunstmuseum vise verk av samtidskunstnarar. Felles for alle arbeida er at dei knyter seg til tema som jord, mat, berekraft og vekst – sjølve kjernen i Rjukan og Notoddens verdsarvhistorie. I utstillinga rettar dei eit kritisk blikk mot industrihistoria. Korleis kan ein gjennom kunst skapa engasjement rundt eit tema som gjeld oss i notid og framtid?

Gullsmed med humor

Med Sølvring får elevane ei kort innføring i gullsmedfaget, litt informasjon om utdanninga og kanskje inspirasjon til å følgje draumane sine. Gullsmed og smykkekunstnar Fanny Sophie Gjestland har forhalde seg til gjenbruk og det grøne skiftet i over 20 år, og ho brukar i hovudsak gjenbruksmateriale i kombinasjon med edle metall.  Sølvring er også eit eit humoristisk kunstnarmøte med Fanny Sophie.