Å leve videre

VIKTIG - triggere:

Beskrivelse av terrorhendelse og skuddskader. Vi anbefaler skolene å kommunisere tydelig til elever og foresatte via ukeplaner e.l. om forestillingens innhold og tematikk. 
Det er også fint om miljøterapeut / helsesykepleier enten er informert om forestillingen eller er til stede.

Kjære lærer og kjære ungdom;

Velkommen inn i det vanskelige rommet sammen med oss. Å snakke om 22. juli er noe mange av oss har unngått. Fordi det gjør vondt, fordi det er vanskelig, fordi all smerten som ble skapt den dagen føles meningsløs og bitter.

De av oss som ikke er direkte berørt av terrorhandlingen kan ikke forstå hvordan det er å hver dag forsøke å leve videre etter terrorhandlingen. Det skaper berøringsangst for mange. Konsekvensene er ikke bare at flere av ofrene fra 22. juli og AUF har måtte bære dette alene, men også at vi står i fare for å glemme å fortelle til de som nå vokser opp uten egne minner fra 22. juli. Det er de uten egne minner fra 22. juli 2011 vi har laga denne forestillingen for.

"Å leve videre" er basert på historien til og samtaler med en familie fra Nord-Norge som ble ekstremt hardt truffet av terroren. Forestillingen reflekterer opplevelser fra angrepet som skjedde på Utøya og erfaringer med å leve videre etter terroren. 

Høsten 2025 begynner 14-åringene som ble født i 2011 på ungdomsskolen. For flere og flere er terroren 22. juli 2011 en historisk hendelse.

Beredskapen er dårligere i 2023 enn i 2011, og hatretorikken er mer «stueren» enn noen gang. Sjokkerende mange av ofrene fra 22. juli blir utsatt for hatmeldinger og med det retraumatisering. Hvordan havnet vi her?

For 13 år siden lovet vi «aldri tie, aldri glemme». Det er nå og fremover vi som tidsvitner til terrorhendelsen må huske på de ordene, og hva det betyr for hver og en av oss og som samfunn.

Dagens elever, som ikke selv er tidsvitner, skal lære om 22.juli på skolen, men hvordan kan vi formidle den dagen? Vi tror at vi gjennom kunsten kan erfare i fellesskap, og at vi på den måten kan skape solidariske og empatiske bånd til opplevelser vi selv ikke kan fatte. At vi gjennom medfølelse og handling, kan bære dette sammen. Det er det vi prøver på med forestillingen "Å leve videre". Vi håper den kan være en brikke i undervisningsopplegget knyttet til 22.juli, og alt som henger ved terrorhendelsen: demokratiforståelse, utenforskap og ekstremisme, debattklima og politisk engasjement.

Hilsen
Rimfrost Produksjoner

Utdrag fra anmeldelser:

"... Etter opptredenen, kan jeg si at det føltes ut som jeg kjente hovedpersonen personlig, i hvert fall hennes historie, på grunn av det levende skuespillet. (...) Kort sagt, var skuespillet ekte og rørende, med imponerende innslag..."
- Mari (15 år), Ungestemmer.no

«... Å LEVE VIDERE er blitt en viktig brikke i den kunstneriske bearbeidelsen av 22. juli-terroren som en konkret hendelse. Men like viktig er det at stykket målbærer den udefinerbare sårbarheten, det som ikke vil eller kan gro, som en helt nødvendig påminnelse om at de som «lever videre» etter voldsomme hendelser ofte gjør det uten ytre tegn på hva de går igjennom..."
- Mode Steinkjer, Dagsavisen 

"... Jeg er nok langt fra den eneste, særlig i min egen aldersgruppe, som relaterer til 22. juli på et personlig plan. Men Å LEVE VIDERE er rettet mot en annen målgruppe, nemlig ungdom, og for dagens 16-åringer er hendelsene som fant sted 22. juli 2011 noe de knapt husker. Det er i seg selv et argument for å behandle angrepet også kunstnerisk, fordi vi aldri må tillate oss å glemme. Samtidig er dette eksempler på historier jeg mener det hviler et særlig ansvar over å fortelle..."
- Tomine Sandal, Scenekunst.no