Fem digitale musikkproduksjoner fra DKS Viken

Awesomnia etter livesending i studio til Viken-elever.
Fra venstre: Maria “Lotus” Karlsen og Bjartur “Beatur” Gudjonsson.
Foto: Ragnhild Vreim Tveitan

Det har vært en lærerik erfaring å jobbe med dette under koronaperioden, men ikke uten utfordringer. Hjemmekontoret, avstanden, nye formater, nasjonale retningslinjer og ikke minst en bransje i krise – har vært en bratt motbakke, sier Ragnhild Vreim Tveitan, musikkprodusent i DKS Viken

Nye øyne på musikkfeltet

– Vi blir aldri bedre enn det svakeste leddet! Men det har tvunget oss til å se på vårt felt (som er musikkformidling til barn og unge) gjennom nye øyne, men med de samme kvalitets- og formidlingskriteriene som vi normalt jobber etter som musikkprodusenter i DKS-Viken, fortsetter Vreim Tveitan.
– Vi har helt klart fått en større bevissthet på det digitale som verktøy og scene i DKS -sammenheng. Muligheter og problemstillinger har blitt løftet, men er ikke ferdig drøftet. Vi må jobbe videre med å undersøke hvor mulighetene ligger, fremfor det som begrenser, istemmer Nina C. Dahl som også er musikkprodusent i DKS Viken.

Rom for å prøve ut

Både Nina og Ragnhild har kastet seg ut i en ny, digital hverdag som følge av coronaepedimien. Sammen med de to andre musikkprodusentene i DKS Viken, Ann-Cathrin Tessnes og Einar Thorbjørnsen, har de i ukene før sommerferien lansert hele fem forskjellige musikkproduksjoner digitalt til elevene i Viken.
– Jeg synes det er viktig å være bevisst på at denne digitale utfordringa nødvendigvis ikke passer alle utøvere. Noen trives med å kaste seg rundt og prøve noe nytt, mens andre blir usikre på hvordan de framstår og at de kanskje mister «seg sjøl» i en situasjon som føles ubekvem, kunstig eller uvant. Det er verken vi eller de tjent med.
Men – når utøverne forstår, aksepterer og er komfortable med situasjonen og hva den krever av dem, kan det bli en flott opplevelse. Men magien vi ønsker oss, oppstår i menneskemøtet; møtet mellom utøver og publikum i samme rom. Det er selve kjernen i DKS for meg, sier Tessnes.

Forskjellige løsninger gir viktige innblikk

Fra Feledagen – utøver Andreas Ljones i Marmorsalen på Sentralen.
Foto Ragnhild Vreim Tveitan.

De fem konsertene som er sendt ut er digitalisert på forskjellige måter. Awesomnia ble streamet live, mens Feledragen for eksempel ble filmet først og så ble opptaket sendt til elevene.

– Det er ikke liveapplausen jeg savner aller mest, men det å møte elevene! Særlig samtalene vi har med de etterpå. For det har vi alltid. Man tar opp noe i låtene som kanskje treffer noen av elevene, og de små, korte og intense samtalene man får med elevene, er det jeg savner mest, sier Maria «Lotus» fra Awesomnia.

– Den digitale formidlingen ikke skal kopiere eller gjenskape formidlingen i møtet med publikum. Det blir et nytt språk, en ny form. Kanskje vi utøvere skal se på det som et tverrkunstnerisk samarbeid? Der vårt kunstuttrykk møter filmkunsten, med masse rom for læring, lek, prøving og feiling! sa Sarah Camille i et intervju med Kulturtanken. Sarah er med i konserten «Spor av dråper og røde nebb» som er sendt ut i Viken.

Noen opptak har blitt gjort i studio, mens med Catharina Chen gjorde de opptakene i Chens egen stue for å gi det et litt mer personlig preg.
– Det var Catharina Chen som selv ønsket å sende en liten hilsen til de elevene som skulle mottatt konserten ANIMA nå i vår, legger Dahl til.
– Evalueringen har vi lagt rett i nyhetsbrevene som sendes rett til skolene som skal motta konsertene. Dette kommer vi til å følge opp i etterkant også, legger Vreim Tveitan til.

Spennende vår, håpefull høst

Det har vært en spennende og intens vår for produsentene i DKS Viken, nå håper de høsten kan by på både fysiske møter med elevene og en enda bedre innsikt i den digitale verden.

Les mer om DKS Viken

Digital formidling i DKS Viken