Elevene på Skien VGS har lært seg å lage sine egne vulkanovner. Foto: Laurie Smith Vestøl

Mer enn bare publikum

En artikkel ved Kulturtanken

Det er ikke så lett å gjøre gråstein om til glass, men elevene på Skien videregående skole har funnet gull i asken: håndgripelig kunnskap, nye ferdigheter og et tettere bånd til stedet de kommer fra.

Høsten 2020 flyttet elever ved Skien videregående skole klasserommet sitt utendørs. Der skulle de bli i flere uker og gjøre seg fortrolige med gamle håndverkstradisjoner på Klosterøya.

Formidlingsopplegget var en del av paraplyprosjektet «Laboratorium for læringslandskap», som siden 2018 har engasjert elever i uteklasserom i parken utenfor skolen. Lærere, lokale kunstnere og Vestfold og Telemark DKS har samarbeidet tett for å skape tverrfaglige workshops med utgangspunkt i historien og naturlandskapet til en av Norges eldste byer.

Men selve formidlingen – to direktesendinger på nett med høy temperatur, reportasjer og skuespill – var det elevene selv som tok seg av.

Elever i alle roller

– Det var ikke snaut, det de skulle gjennom! sier glasskunstner Tuva Gonsholt.

– Jeg lærer mye av å formidle til elever, sier glasskunstner Tuva Gonsholt. Foto: Tom Riis

– Hestemøkk, leire, sand, pinner og halm skulle hentes og formes, ved skulle kløyves, leirovner skulle bygges og verktøyer lages. I tillegg skulle de nå ut til et publikum og selv fordele roller som programledere, innslagsansvarlige og produsenter.

Kunstneren, som selv bor og jobber i Skien, deltok i forarbeidet til en av produksjonene som fikk navnet «Fra gråstein til glass».  Målet med eksperimentet var å skape glassperler av helt vanlig stein og sand i hjemmelagede vulkanovner. Metoden fant de i “Perlemageren fra Ribe“, skrevet av Thomas Risom. Boken gir en innføring i historien, håndverket og redskapene til perlemakere i Skandinavia på 700-tallet.

– Gjennom å jobbe med barn og unge har jeg erfart at man lærer best av å delta, og å gjøre ting selv. De sitter nok stille og hører i klasserommene, sier kunstneren som også fungerte som en slags regissør og scenograf for sendingen.

Gonsholt er glad i å engasjere barn og unge i kunstformidlingen. Hun lot elevene prøve ulike kombinasjoner av leire, møkk og betong for å lage ovnene, og rådførte seg med dem i alle beslutninger.

På slutten av opplegget presenterte ungdommene selv resultatet. Etter flere uker kunne de med selvtillit fortelle om alt fra tusen år gammel kulturarvhistorie til spesifikke temperaturers effekt på singel fra gårdsveien. Og alt sammen foran kamera.

– Det gjorde nok elevene ekstra ihuga! De syntes jo det var kjempespennende at de liksom skulle på tv, sier Gonsholt med et smil.

Hun er imponert over hvordan elevene kastet seg inn i oppgavene.

– De tok på seg hansker og synes det var veldig spennende og ekkelt samtidig, spesielt det å bygge med hestemøkk. Det er noe med å vise at dette er materialer du kan finne nede i steinrøysa. Det syntes de var veldig moro.

Singel fra nærområdet ble forsøkt smeltet om til glassperler og -amuletter.
Foto: Laurie Smith Vestøl

Kunstnere, lærere og DKS på samme undervisningslag

Kåre Høyer er lektor på skolens forskerlinje og har vært selve drivkraften i prosjektet. Ideen er en del av konseptet til Urban Space Lab, som jobber med å skape en kulturpark på Klosterøya. Med hjelp av Thorild Osdalen fra Vestfold og Telemark DKS fikk de koblet på kunstnere og utviklet kursinnholdet.

– Både Tuva og Thorild har vært med aktivt hele veien med konstruktive og inspirerende innspill. Tuva stilte til og med opp en søndag i hagen hjemme under «tjuvtesting» av en vulkanovn, forteller lektoren.

Prosjektets utstrekning var svært ambisiøst: En kombinasjon av kulturarv og visuell kunst ble koblet på fagene kjemi, biologi, historie og geografi. I tillegg skulle elevene lære seg om den tekniske gjennomføringen av sendingene. Høyer er fornøyd med elevenes engasjement.

– Det har gått veldig fint. De har vært svært opptatt av kvaliteten på produksjonen, både foran kamera og i teknikken.

Lektor Høyer var aktivt involvert både før og under livesendingene. Foto: Laurie Smith Vestøl

– De to viktigste utbyttene ved læringsopplegget var den praktiske erfaringen elevene fikk gjennom arbeidet, og forståelsen for hvordan høy temperatur og ulike stoffsammensetninger påvirker smeltepunktet til glass og andre materialer. Slike faseoverganger er sentrale temaer i naturfag og geofag, forklarer lektoren.

Han kan melde om «positiv misunnelse» blant andre lærere og nysgjerrighet fra foresatte.

– De liker at prosjektet er praktisk og tverrfaglig. Samtaler med foresatte har avdekket at engasjerte ungdommer forteller mye om det vi har gjort når de kommer hjem.

De to viktigste utbyttene ved læringsopplegget var den praktiske erfaringen elevene fikk gjennom arbeidet, og forståelsen for hvordan høy temperatur og ulike stoffsammensetninger påvirker smeltepunktet til glass og andre materialer.
Kåre Høyer

Godt tverrfaglig samarbeid

Målet er at sendingene fra prosjektet blir en slags pilot for uteklasserommet, for å spre interesse til andre skoler. Forskningslæreren mener oppleggets varighet tilsier gode betingelser for dybdelæring på flere punkter.

– Det historiske aspektet ga gitt elevene et perspektiv på både ferdigheter og ressurser, ved å bli klar over hva mennesker kunne oppnå for flere tusen år siden. Elevene fikk også god praktisk trening i samarbeid i et tverrfaglig tema. Vi jobbet med filming og strømming, som gjorde at formidlingsdelen og dermed norskfaget, fikk en sentral plass i det tverrfaglige. Og det å strukturere sendingen som et vitenskapelig arbeid ga svært god trening i vitenskapelig tenke- og skrivemåte.

Tuva Gonsholt mener det også er bra at elevene lærer seg rent praktiske metoder for å ta i bruk naturen.

– Litt av målet var at de skulle lære å passe på seg selv, bruke verktøy og ha respekt for dem. Det er jo både skremmende og interessant å vite at det er 14-15-åringer som ikke vet hvordan man tenner på et bål eller bruker en øks.

– Det er også veldig få som vet at glass i utgangspunktet er smeltet sand og hva det egentlig blir brukt til. At vi dag omgir oss med glass hele tiden uten at vi tenker på det.

Sterkere eierskapsfølelse

Glassperler ble det ikke – mange faktorer spiller inn i en såpass skjør prosess, og kunstneren tror at enda mer tid til utforskning hadde vært nødvendig for å finne fram til de helt riktige forutsetningene.

Nå håper hun at de kan få muligheten til å utforske håndverket mer, og gjerne med flere klasser.

– Elevene har vært flinke og engasjerte, det har vært en veldig givende prosjektperiode. Vi har mye materialer og kunnskap vi kan bygge videre på. Nå kommer det an på om noen ønsker å kjøpe inn kurset, før vi kan sette dette ut i live.  

Lektor Høyer har flere ideer til hvordan en kunne utviklet produksjonen, og mener elevmedvirkningen er det som gjør opplegget til en suksess.

– Det at elevene og skolen selv er formidlere og ikke «bare» publikum, gir en mye sterkere opplevelse av eierskap. Dette vil i seg selv styrke båndene mellom skole og DKS.

Elevene hadde roller både foran og bak kamera på Klosterøya. Foto: Laurie Smith Vestøl


Fakta om Laboratorium for læringslandskap

  • Et initiativ om å ta i bruk Klosterøya som et utendørs klasserom for Skien videregående skole, utviklet i et langvarig samarbeid mellom kunstnere, lærere og elever på skolen. Kunstnerne Elin T. Sørensen og Growlab Oslo leverte idéutformingen til uteklasserommet med utgangspunkt i prosjektet «Pyrolab».
  • Initiativet har vært utgangspunktet for flere kunst – og skoleprosjekter, og har fått støtte av Sparebankstiftelsen og KORO (Kunst i Offentlig Rom).
  • Produksjonene «Fra gråstein til glass» og «Utforsking av brennesle» ble utviklet gjennom et samarbeid mellom lærere ved skolen, Den kulturelle skolesekken i Vestfold og Telemark, Urban Space Lab, kunstnerne Tuva Gonsholt og Grete Rokstad, Århus Gård og filmskaper Roger Bratseth.
  • Uttrykksform: visuell kunst og kulturarv.
  • Les mer om produksjonene og se videoopptak her.