Fuckings Adoptert - Fast program

Hvem er jeg og hvem ønsker jeg å være? 

Kortdokumentaren «Fuckings Adoptert» tar utgangspunkt i det å være adoptert, men belyser samtidig ungdomstidens universelle utfordring - å finne seg selv og å akseptere den man finner. 

I filmen inviterer regissøren Nora sin barndomsvenninne Therese inn i en stilisert boks-kulisse. Her maler de huden sin hvit, lærer hverandre å slåss, og prøver å finne ut hvorfor det er så vanskelig å si høyt “Jeg er adoptert!”.

Skal du finne dine “ekte” foreldre? Therese og Nora har ingen planer om det. De er begge adopterte fra India og kom til Norge som babyer, men har aldri snakket sammen om adopsjon.

-Mange vil aldri få muligheten til å finne sine biologiske røtter, og man kan dessuten leve helt og godt uten - så lenge man hører til hos noen, sier Nora. 

-Jeg tror et viktigere budskap uavhengig av om du er adoptert eller ikke, er at du er ikke alene om å føle deg annerledes, liten, usikker og utenfor. Alle ønsker vi å bli likt og å passe inn. Men begynn med å akseptere deg selv som den du er, uansett hvilken farge, fasong, seksualitet, familie eller bakgrunn du har. Da blir du hel nok.

Fuckings Adoptert er en dokumentarfilm med et spesielt uttrykk. Nora tar elevene med på hvorfor hun har valgt nettopp denne måten å fortelle sin historie på. Hvordan spiller formen på filmen på lag med Noras budskap?