Okkupasjonstida og landssvikoppgjøret

Justismuseet har lokaler der elevene kan spise lunsj.

Justismuseet har et drop-off punkt for buss vis-a-vis Ila kirke. Det er ikke tilgjengelig parkering ved museene.

UTDYPENDE INFORMASJON OM PRODUKSJONEN:

Opplegg ved Jødisk museum Trondheim

Holocaust i Trondheim

Jødenes historie i Norge er kort sammenlignet med andre europeiske land, for jødene fikk ikke bosette seg i landet før 1851. De første jødene i Trondheim kom til byen rundt 1880-tallet. Det vokste frem et rikt jødisk menighets- og foreningsliv, og de deltok aktivt i idrett, kulturliv og samfunnsdebatt. Integreringen var kommet langt da katastrofen inntraff i 1940. Den tyske okkupasjonen av Norge førte til en rekke diskriminerende antijødiske tiltak, og senere til deportasjon og tilintetgjørelsen av den jødiske befolkningen i Trondheim og Norge. Med freden fulgte den fryktelige sannheten om at nesten ingen av de deporterte noensinne ville komme tilbake. Etterkrigstiden ble tung for de overlevende norske jødene, men til tross for det store tapet ble det jødiske livet langsomt bygget opp igjen.

Undervisningsopplegget «Hjemme. Borte. Jødene fra Trondheim» vil gi elevene en innføring i historien om jødene fra Trondheim og hva som skjedde i byen under andre verdenskrig. Elevene skal få utforske utstillingen «Hjemme. Borte. Holocaust i Trondheim», og gjennom dialog og gruppearbeid vil gruppen bli bedre kjent med norsk-jødisk historie gjennom enkeltpersoner og familiehistorier. Gjennom kildebruk vil elevene få innsikt og forståelse av bruken av historiske kilder sett i sammenheng med historiske hendelser. Gruppen får også reflektere over hva antisemittisme og andre fordommer kan føre til, og hvordan antisemittisme kommer til uttrykk i dag.

Opplegget ved Justismuseet er todelt:

1. Bruddet med rettsstaten 

Hva skjedde med rettssikkerheten under nazismens totalitære styresett? For å forstå hvor viktig rettsstaten er for oss i dag, vil vi se på hva som skjedde da den forsvant. Elevene besøker museets store krigsutstilling, og får undersøke ekte gjenstander fra krigen med egne hender. Objektene vitner om menneskers møte med den nye hverdagen i et okkupert land.

Viktige spørsmål som undervisningsopplegget berører:

Gjennom dialog og diskusjoner ser vi på funksjonen til rettsstatens verdier i et demokratisk samfunn, og hvorfor de må vernes. Finnes det land i dag hvor rettsstaten er utfordret?

Hva skjer med grupper som defineres ut av fellesskapet og mister rettssikkerhet?

Hvordan endret politiets rolle seg under andre verdenskrig? 

Hvordan fungerte rettsoppgjøret etter krigen, hvilken straff fikk medlemmene av Rinnanbanden, tyskerjentene, krigsprofitørene og NS-medlemmene?

– Var rettsoppgjøret i henhold til rettsstaten?

2. Praktisk gruppearbeid: lag din egen propagandaplakat.

Propaganda og falske nyheter var en sentral måte å forsøke å endre holdningene til befolkningen under krigen. Antisemittisk propaganda var et sentralt første ledd i veien mot folkemordet. Vi diskuterer hvordan den norske kulturarven ble misbrukt for å fremme nazisme, og likheter med dagens propaganda.

I dag gjennomsyres alle plattformer av propaganda som skaper splittelse og misforståelser, og i verste fall vold. Derfor har Justismuseet laget et opplegg der elevene lærer om propagandaens virkemidler gjennom å skape egne propagandaplakater. Ved å selv bruke propagandaens teknikker vil elevene lære å gjenkjenne dem i hverdagen.

Dagsopplegget «Okkupasjonstida og landsvikoppgjøret» er en problematisering av norsk kulturarv.

Kulturarven er en sentral del av fundamentet vi står på. Kulturarven gir opplevelsen av både identitet og rotfeste på individnivå, så vel som en felles forståelse av at egne tradisjoner står for noe verdifullt, og legger premisser for hvordan samfunnet skal utvikle seg videre. Dermed er kulturarven en dynamisk prosess, som formes av menneskene som viderefører den.

Men hva er det egentlig som utgjør kulturarven? Er det bare de positive verdiene og det vi er stolte av? Hva med det som er vanskelig og problematisk i fortida, er det også en del av kulturarven?? 

Ikke sjelden brukes kulturarv for å legitimere politiske ståsteder. Dette finnes det mange eksempler på fra andre verdenskrig. I dette opplegget diskuterer vi med elevene hvordan norsk kulturarv ble misbrukt under krigen. Kan kulturarv brukes for å skape et “vi” som ekskluderer “de andre”?