ROMEO OG UMULIG KJÆRLIGHET

Bakgrunn for forestillingen:

Utdanningsdirektoratet sier i sin paragraf om Identitet og kulturelt mangfold at:
Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.

Ved å ta utgangspunkt i Romeo og Julie, ønsker vi å åpne opp for egen refleksjon hos ungdommen, og understreke hvordan kjærlighet på tross av identitet fortsatt er aktuelt i dag. Det er nemlig ikke en selvfølge at man skal få elske hvem man vil. Senest i 2019 kom VGTV ut med en dokumentarserie om homoterapi, som var lovlig i Norge helt frem til 2021. Frem til sommeren 2021 ble det forsvart som «frihet til å praktisere egen religion» å sende unge kvinner og menn til konverteringsterapi i deres formative år.

Og det stopper ikke ved legning. Når Julie Capulet i fortvilelse spør ut i intet «hva er et navn?», som reaksjon på at hun har forelsket seg i familiens rival - en Montague - så spør hun på vegne av alle som i dag blir nektet å gifte seg utenfor egen religion og etnisitet. I nabolandet vårt, Sverige, er æresdrap forkledd som ulykker så vanlig at ofrene har fått et eget navn - «balkongflickorna». Man trenger altså ikke reise til andre siden av kloden for å støte på fenomenet umulig kjærlighet.

Kunstnerisk beskrivelse:


Romeo og umulig kjærlighet følger Romeo og Julies handling kronologisk, og språket er modernisert med referanser til det originale Shakespeare-manuset. Det er en minimalistisk forestilling, der skuespillerne selv fungerer som lydbilde og scenografi. Med bande mime-lignende sekvenser, frakter skuespillerne oss igjennom tid og rom, og inn og ut av den dramatiske handlingen. Ved å henvende seg direkte til publikum, trekker skuespillerne oss inn i en gammel historie på en ny måte.

Forestillingen veksler mellom fortellerteater og tradisjonelle scener, og begge skuespillerne spiller ut tre karakterer: den fortellende skuespilleren, den utenforstående publikummeren og de forskjellige karakterene i Shakespeares Romeo og Julie. Ved å ta på seg rollen som utenforstående, kan man kommentere handling og utsagn på vegne av publikum. På den måten blir man publikums «tillitsvalgte», og kan både få oppklaring i det som er uklart, men også problematisere påstander og stille kritiske spørsmål. Dynamikken mellom den fortellende skuespilleren og den utenforstående publikummeren fungerer også som en comic relief, når de begynner å kjekle med hverandre på scenen.

Hoppene mellom handling og brudd skjer så tett, at forestillingen til tider oppleves som et rytmisk verk, som at skuespillere og tekst til sammen blir et perkusjonsinstrument. Samspillet mellom de to skuespillerne og repitisjonene som ligger i de rytmiske dele av forestillingen skal gjøre at det likevel er lett å få med seg både tekst og handling, selv i sekvensene der forestillingen tar en nær hyperaktiv form. I tillegg til musikaliteten og rytmen i forestillingens helhet, har forestillingen også et par musikalske brudd, der skuespillerne bryter ut i popkulturell sang.

Ved å ta i bruk det episke teatret, kan vi snakke til ungdommene på deres eget språk, gjennom den fortellende skuespilleren. Den utradisjonelle og publikumsnære regien, gjør at skuespillerne kan oppnå direkte kontakt med de som sitter i salen, og vi mener at denne måten å fortelle historien på kan styrke interesse og forståelse for historien og tematikken hos ungdommen. Ved å gjøre forestillingen like tullete og underholdende som den er seriøs og lærerik, får man ungdommene til å lytte, og kan på den måten videreformidle budskapet om kjærlighet på tross av identitet.

Medvirkende: 

Romeo og umulig kjærlighet er skrevet og regissert av Rolf Alme. Han er arkitekt, scenograf og regissør, som blant annet har jobbet på Rogaland Teater og Nordland Teater. Han har også lang pedagogisk karriere, både som underviser ved diverse skoler i og rundt Norge, og som dekan ved Norwegian Theatre Academy i Østfold.

Skuespiller Christian Hestø spiller en av de to mennene i forestillingen. Han ble ferdig med skuespillerutdanningen ved Westerdals Oslo ACT i 2016, og har siden da vært ansatt ved blant annet Akershus Teater og Rogaland Teater. Han har vært å se i Maridalsspillet, og driver sitt eget teaterkompani, Svake Produksjoner, som produserer egenskrevne tekster i Oslo-området. Han har ellers vært å se på TV, blant annet på NRK Super som en del av Megafon og Supers Påskekrim.

Skuespiller Vegar Melfjord spiller den andre av de to mennene i forestillingen. Han ble ferdigutdannet fra Westerdals Oslo ACT sammen med Christian i 2016, og har også vært en del av teaterkompaniet Svake Produksjoner. Vegar jobber som dramalærer på videregående skole, og har også vært ansatt som regiassistent på Nordland Teater siden han ble ferdig med skuespillerutdanningen.

Produsent for forestillingen er Maud Monceyron Jonassen. Hun har jobbet som produsent for blant annet teaterforestillingen Ingen er homo i 2. divisjon og diktforestillingen Her er det mye å ta tak i. Hun er kunstnerisk leder i Det Norske Fosse-kompaniet og produserer stykkene satt opp i regi av kompaniet.

Læreplanrelevans

Denne produksjonen kan blant annet relateres til:

Overordnet del:

Identitet og kulturelt mangfold

Skaperglede, engasjement og utforskertrang

Tverrfaglig tema

Folkehelse og livsmestring

Felles programfag i utdanningsprogrammene

Helse og oppvekstfag

Studiespesialisering

Medier og kommunikasjon

Musikk, dans og drama

Fellesfag

Norsk vg1/vg2/vg3 og påbygg

Kompetansemål knyttet til litterære tolkninger, sjangerbevissthet, analyse uttryksformer, arbeid med egne tekster og skrive litterære tolkninger og sammenligninger av tekster

Samfunnsfag/samfunnskunnskap vg1/vg2

Utfordringer i sammenheng med grensesetting, drøfting av verdier, normer og lover som gjelder kjønn, seksualitet og kropp

Drøfte sammenheng mellom ulikhet og utenforskap