{"id":2512,"date":"2023-09-08T11:25:20","date_gmt":"2023-09-08T11:25:20","guid":{"rendered":"https:\/\/www.denkulturelleskolesekken.no\/innlandet\/?p=2512"},"modified":"2025-02-14T11:21:02","modified_gmt":"2025-02-14T11:21:02","slug":"klasserommet-blir-en-jungel","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.denkulturelleskolesekken.no\/innlandet\/2023\/09\/08\/klasserommet-blir-en-jungel\/","title":{"rendered":"Klasserommet blir en jungel – om rollen som litteraturformidler"},"content":{"rendered":"\n

En artikkel om litteraturformidling til glede og besv\u00e6r. Av Hanne Brincker og Ketil Kolstad.<\/kbd><\/p>\n\n\n\n

\u00abDagen som forsvant\u00bb er en litteraturproduksjon der vi skaper om klasserommet til en jungel. Gj\u00f8r vi jobben godt nok, blir elevene med inn i fantasien og litteraturen. Er vi heldige, bidrar vi til \u00e5 skape leselyst. I denne teksten vil vi reflektere over rollen som litteraturformidler, og hvordan den har forandra seg over flere \u00e5r i Den kulturelle skolesekken.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Hanne Brincker (Foto: Espen Storhaug)<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

I \u00abDagen som forsvant\u00bb er vi to skuespillere (Hanne og Ketil) som bytter p\u00e5 rollen som litteraturformidler. Gjennom v\u00e5rt teater Landstryker har vi turnert i skoler over hele landet siden 1997. Vi tok over \u00abDagen som forsvant\u00bb i 2016 (etter Karen T\u00f8mte), og har forel\u00f8pig spilt 453 forestillinger for til sammen 10 520 elever i Innlandet, Telemark og Finnmark. Vi skriver denne artikkelen sammen, og skulle vi bli uenige eller f\u00e5 behov for \u00e5 si noe hver for oss, s\u00e5 markerer vi dette i dialog-form:<\/p>\n\n\n\n

Hanne<\/strong>: Det er interessant \u00e5 v\u00e6re i et prosjekt over lang tid. Det skjer ting. Det er litt forskning for oss dette her faktisk. Dette prosjektet er helst\u00f8pt i innhold og form, men allikevel, p\u00e5 mystisk vis, i stadig utvikling.<\/p>\n\n\n\n

Ketil:<\/strong> En kjent forfatter spurte meg hvordan vi orker \u00e5 \u00abgj\u00f8re det samme\u00bb dag inn og dag ut. Jobben v\u00e5r er jo \u00e5 gjenskape den samme historien, men jeg opplever aldri at et eneste publikumsm\u00f8te blir det samme. Hver forestilling er ny.<\/p>\n\n\n\n

Kan man kalle en litteraturproduksjon for forestilling<\/em>? Hvorfor i all verden skal to skuespillere g\u00e5 forfattere og bibliotekarer i n\u00e6ringa? M\u00e5 all litteraturformidling i skolen v\u00e6re \u00abferskvare\u00bb fra v\u00e5rkatalogen til forlagene?<\/p>\n\n\n\n

Hva er en litteraturformidler?<\/h3>\n\n\n\n

Da vi starta arbeidet med \u00abDagen som forsvant\u00bb var vi p\u00e5 s\u00f8k etter den rette m\u00e5ten \u00e5 v\u00e6re litteraturformidlere p\u00e5. P\u00e5 Kulturtanken sine hjemmesider kunne vi lese: <\/p>\n\n\n\n

\u00abM\u00f8tet med litteratur i Den Kulturelle Skulesekken skal tilby elevane litt meir ut over<\/em> litteraturen dei f\u00e5r gjennom undervisninga; om det er via eit forfattarm\u00f8te eller andre m\u00e5tar \u00e5<\/em> formidle kvalitetslitteratur p\u00e5. I dette m\u00f8tet ligg h\u00f8vet til \u00e5 skape b\u00e5de engasjement og ei<\/em> nysgjerrigheit som forh\u00e5pentleg f\u00e5r eleven til \u00e5 halde fram inn i boka (…).\u00bb<\/em><\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

Mange gode intensjoner p\u00e5 vegne av litteraturformidlinga der alts\u00e5, men fint lite om hvordan<\/em> formidlinga kan foreg\u00e5 utover det klassiske forfatterm\u00f8tet. Vi fikk tilsendt manuset og en videodokumentasjon og kasta oss ut i det.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Ketil Kolstad (Foto: Espen Storhaug)<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Ketil:<\/strong> Jeg kjente det kilte i magen, her var det mye som b\u00e5de \u00abstore jeg\u00bb og \u00ablille jeg\u00bb kunne kjenne oss igjen i.<\/p>\n\n\n\n

Hanne<\/strong>: Jeg var ikke klar over at denne rollen skulle skille seg ut fra andre roller jeg har hatt. Jeg var i starten opptatt av \u00e5 la forfatteren og teksten v\u00e6re i fokus. \u00c5 v\u00e6re en litteraturformidler. At lytterne skulle f\u00e5 skape egne bilder og opplevelser. Jeg var opptatt av \u00e5 holde distanse til materialet s\u00e5 elevene skulle f\u00e5 det fulle tolkningsrom.<\/p>\n\n\n\n

Men for hver turne har det skjedd en utvikling i v\u00e5rt forhold til materialet og til rollen som formidler. Det f\u00f8ltes som om prosjektet trengte noe mer, noe annet, uten at vi kunne sette ord p\u00e5 det. En skuespiller har verkt\u00f8yet til \u00e5 v\u00e6re forteller, men en forteller har ikke n\u00f8dvendigvis verkt\u00f8yet til \u00e5 v\u00e6re skuespiller. En skuespiller skal gjerne tolke en eller flere roller i en forestilling. Rollekarakteren har et m\u00e5l i hver scene vedkommende g\u00e5r inn i, noe den skal oppn\u00e5, overkomme eller gjennomf\u00f8re. Karakteren er i scenen med hud og h\u00e5r og har ikke som m\u00e5l \u00e5 fortelle den overordnede historien eller andre karakterers historier. Som skuespiller skal du ogs\u00e5 gjerne hente noe fra medspillerne dine, som gir n\u00e6ring til karakterens drivkraft.<\/p>\n\n\n\n

En fortellers oppgave er \u00e5 fortelle en historie sett fra en, flere eller alle vinkler. Fortelleren kan beskrive karakterer, f\u00f8lelser og milj\u00f8, og kan tillate seg \u00e5 ha en egen holdning til det som formidles. Fortelleren kan oppn\u00e5 noe for hver karakter, men trenger ikke v\u00e6re i karakteren med hud og h\u00e5r. Fortelleren har mulighet til \u00e5 tolke karakterene med en viss distanse. Oppgaven er \u00e5 gi publikum en opplevelse av en helhetlig historie. \u00c5 g\u00e5 inn i et materiale som forteller er en annen teknikk enn \u00e5 g\u00e5 inn i en historie som skuespiller.<\/p>\n\n\n\n

Hanne<\/strong>: Jeg gikk inn i \u00abDagen som forsvant\u00bb som en skuespiller som fors\u00f8kte \u00e5 v\u00e6re litteraturformidler. Gjennom \u00e5ra har jeg lagt b\u00e5de skuespilleren og litteraturformidleren til side til fordel for en forteller som er i utvikling til \u00e5 bare v\u00e6re Hanne.<\/p>\n\n\n\n

Ketil<\/strong>: Det funker bare ikke \u00e5 \u00abspille teater\u00bb med \u00abDagen som forsvant\u00bb – da blir du fort avsl\u00f8rt. Gjennom \u00e5ra har jeg pr\u00f8vd ulike teknikker, og opplever at skillene mellom teknikkene viskes ut. Det er nesten s\u00e5 jeg ikke lenger kjenner hva som er meg, hva som er de litter\u00e6re karakterene jeg gir stemme til, eller hva som er forfatterens egne tanker og intensjoner.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure><\/div>\n\n\n\n

Hva vil vi oppn\u00e5?<\/h3>\n\n\n\n

\u00abDagen som forsvant\u00bb var et av flere case-studier i Norsk Barnebokinstitutts forskningsprosjekt \u00abLitteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse 2016-2018.\u00bb <\/em>I den forbindelse fikk vi sp\u00f8rsm\u00e5let: <\/p>\n\n\n\n

– Hva er det dere egentlig \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5?<\/p>\n\n\n\n

Ketil<\/strong>: Uten \u00e5 tenke meg om, sa jeg: \u00abJeg \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5 inn til den ene eleven som har behov for \u00e5 h\u00f8re historien min akkurat i dag. Gi eleven en f\u00f8lelse av at vedkommende ikke er aleine. Og for at jeg skal oppn\u00e5 dette m\u00e5let m\u00e5 jeg forsikre meg om at jeg ser absolutt alle, s\u00e5nn at jeg ikke g\u00e5r glipp av denne ene.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Hanne<\/strong>: Og p\u00e5 den m\u00e5ten blir alle i klasserommet like viktige. <\/p>\n\n\n\n

Vi starter forestillinga med \u00e5 kikke hver eneste elev inn i \u00f8ynene. Vi vil at alle skal f\u00f8le seg sett, og p\u00e5 den m\u00e5ten skaffer vi oss et inntrykk av hvem som er \u00e5pne for hva. Dersom en elev ikke vil m\u00f8te blikket v\u00e5rt, s\u00e5 respekterer vi det. Forh\u00e5pentligvis vil vi klare \u00e5 varme vedkommende opp i l\u00f8pet av forestillinga. F\u00e5r vi blikkontakt med en elev med \u00abet \u00e5pent ansikt\u00bb vil vi engasjere denne eleven umiddelbart. Ikke n\u00f8dvendigvis gjennom direkte henvendelse, men ved \u00e5 \u00e5pne v\u00e5r energi i elevens retning uten at vedkommende f\u00f8ler seg intimidert.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vi har etablert kontakt med elevene begynner sj\u00f8lve fortellinga. Det skjer et stemningsskifte, og da gjelder det for oss \u00e5 gj\u00f8re alt p\u00e5 ekte. Vi tar opp en lapp, en tusj og en ballong. Vi lader disse objektene og s\u00e5 er vi i gang.<\/p>\n\n\n\n

Ketil:<\/strong> Hva mener du med \u00e5 lade objektene?<\/p>\n\n\n\n

Hanne<\/strong>: Som litteraturformidler kan man se scenografi og rekvisitter som praktiske verkt\u00f8y til \u00e5 illustrere med. Men som skuespiller har jeg en annen tiln\u00e6rming. Jeg lader objekter<\/em>. For eksempel, i \u00abDagen som forsvant\u00bb har vi med en koffert full av b\u00f8ker. Gjennom \u00e5 lade hver bok, s\u00e5 kan jeg gi elevene en f\u00f8lelse av hvordan boka er. Ei bok kan lades med f\u00f8lelsen av en slem nabo. En annen bok kan lades med f\u00f8lelsen av en jeg er glad i. Jeg tilf\u00f8rer rekvisittene en energi som gir dem en egen historie. Elevene merker ikke hva som skjer, men p\u00e5 et ubevisst plan vil de kjenne en stemning. Jeg flytter det verbale (det intellektuelle) ned i kroppen (fysisk) og inn i en energi. Jeg viser jeg fram alle b\u00f8kene i kofferten og forteller at jeg har lest alle sammen. Ofte ler elevene n\u00e5r jeg ramser opp b\u00f8kene fordi jeg lader hver eneste bok med forskjellige f\u00f8lelser som blir mer og mer slitsomme. Jeg lader alle rekvisitter, alt jeg holder i og tar p\u00e5. Pennen jeg bruker i starten, boksen jeg flytter p\u00e5. Alt i rommet har sin egen f\u00f8lelse, sin egen historie.<\/p>\n\n\n\n

Det beste trinnet?<\/h3>\n\n\n\n

De f\u00f8rste to \u00e5ra p\u00e5 turne med \u00abDagen som forsvant\u00bb, opplevde vi at sjuendeklasse var det mest mottakelige trinnet. De forsto mer, de var stillere. Sjette gikk fint og vi husker vi tenkte at femteklasse var i grenseland, de var nesten for unge. Underveis har det sl\u00e5tt oss at sjuendeklassingene kanskje ikke bare er mer modne, men de er ogs\u00e5 litt reddere. Det er en sterkere gruppementalitet, og de er mer engstelig for \u00e5 hengi seg i frykt for hva medelevene skal tenke. <\/p>\n\n\n\n

Hanne<\/strong>: Min opplevelse av m\u00e5lgruppa har endra seg samtidig med min utvikling i formidlerrollen. Midtveis i prosessen opplevde jeg sjettetrinnet som mest mottakelig, mens de siste to turneene jeg har v\u00e6rt p\u00e5, s\u00e5 er det femtetrinnet. Jeg blei etter hvert mer og mer glad i reaksjoner fra publikum. Hvis noen m\u00e5tte si noe, avbryte eller reagere h\u00f8ylytt s\u00e5 var det bra. Jeg gleda meg over det, og uro i ei klasse blei mat for meg. Jeg tar meg n\u00e5 i \u00e5 tenke at sjuende er kjedelig \u00e5 spille for fordi de har mista barnet i seg, leikenheten. P\u00e5 neste turne vil jeg pr\u00f8ve \u00e5 finne ut av hvordan jeg kan hente fram mer av barnet i sjuendeklassingene.<\/p>\n\n\n\n

Det beste rommet?<\/h3>\n\n\n\n

\u00abDagen som forsvant\u00bb spilles i all hovedsak i klasserom. Men hva et klasserom er, og hvilke fysiske rammer forestillingen f\u00e5r, varierer fra skole til skole.<\/p>\n\n\n\n

Hanne<\/strong>: Ofte kan jeg si utfra utsida p\u00e5 skolebygget hvilke opplevelser som venter meg p\u00e5 innsida.<\/p>\n\n\n\n

Ketil:<\/strong> N\u00e5 begynner du igjen.<\/p>\n\n\n\n

Hanne<\/strong>: Men det er sant! Det r\u00f8nneskoler, brakkeskoler, s\u00f8tti- til nittitalls vedlikeholdte skoler, robotskoler, Montesorri og andre friskoler…<\/p>\n\n\n\n

Ketil:<\/strong> Jeg elsker de gamle og litt rare skolene med utstoppa dyr og gyml\u00e6rere i montre…<\/p>\n\n\n\n

(N\u00e5 kommer Hanne seg p\u00e5 beina, gestikulerer, velter en kaffekopp. Ketil redder unna macen)<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hanne<\/strong>: Verst av alle er de nybygde skolene med store innglassa torg og trappehaller. Og skoleledere presenterer disse vederstyggelighetene som kultursaler. Men de er helt ubrukelige for alle andre form\u00e5l enn skoleavslutninger. Skal du skru av eller p\u00e5 lyset, trenger du hjelp fra et letemannskap best\u00e5ende av tre vaktmestere og en IT-avdeling av tretten\u00e5ringer for \u00e5 lokalisere bryteren.<\/p>\n\n\n\n

Rommene vi lever i er med \u00e5 forme oss som mennesker. Barn tilbringer store deler av livet i klasserom. Dag Larsen ved Norsk Barnebokinstitutt beskriver i en artikkel p\u00e5 instituttets hjemmesider klasserommet som et \u00abtvangsrom\u00bb – et rom hvor kunsten og formidlingen kan ha vanskelige k\u00e5r. Men det er ogs\u00e5 et rom med muligheter. Larsen skriver om v\u00e5rt prosjekt:<\/p>\n\n\n\n

\u00abI forestillingen Dagen som forsvant<\/em>, om Tormod Haugens forfatterskap, omgj\u00f8r skuespilleren klasserommet ved \u00e5 henge opp rekvisitter som brukes under forestillingen. Med enkle midler blir<\/em> klasserommet et annet, det rykkes n\u00e6rmere forfatterens univers. Bruken av hvor fremmer<\/em> formidlingens hva, hvordan og hvorfor.\u00bb<\/em><\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

I en av kassene ligger metervis med girlandere som vi p\u00e5 et tidspunkt henger opp i klasserommet. Det bruker \u00e5 bli en heftig diskusjon blant elevene. Hva er dette for noe \u2013 hva skal det forestille? Noen vil bestandig peke p\u00e5 at girlanderne er laga av gr\u00f8nne avfallsposer eller b\u00e6sjeposer, mens andre umiddelbart ser for seg at klasserommet forvandles til en skog eller jungel. <\/p>\n\n\n\n

Hanne:<\/strong> Disse girlanderne har jeg lada med opplevelsen av \u00e5 g\u00e5 gjennom skogen p\u00e5 veg mot hytta, og mens jeg gleder meg til \u00e5 komme fram, sette fra meg sekken og \u00e5pne ei flaske r\u00f8dvin.<\/p>\n\n\n\n

Ketil<\/strong>: Jeg er et helt anna sted enn deg; jeg fylles av en helt spesiell leseopplevelse fra barndommen hvor jeg forsvinner inn i en tegneserie sammen med Tarzan. Men tror du elevene merker forskjellen p\u00e5 v\u00e5re ulike tiln\u00e6rminger?<\/p>\n\n\n\n

Hanne<\/strong>: Absolutt. Alle mennesker leser stemninger ut fra andres energier. Ingen mennesker er like. Det er derfor viktig \u00e5 dele p\u00e5 et emosjonelt niv\u00e5, da det p\u00e5virker elevenes opplevelse p\u00e5 et dypere plan enn bare <\/em>det intellektuelle.<\/p>\n\n\n\n

Hva med forfatteren?<\/h3>\n\n\n\n
\"\"
Tormod Haugen (Foto: Gyldendal)<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Hva med forfatteren, Tormod Haugen, er han ogs\u00e5 til stede? Det er hans liv og forfatterskap, og vi fungerer som et slags medium. For \u00e5 f\u00e5 fram den rette energien i rommet, i de ulike b\u00f8kene, i forfatteren – s\u00e5 fors\u00f8ker vi \u00e5 \u00e5pne for Tormod Haugen sin energi. Ingen av oss kjente forfatteren da han levde. Det vi veit om ham kjenner vi fra b\u00f8kene og fra det venner og familie kan fortelle. Men det ligger en sterk energi i forfatterskapet hans som gir et inntrykk av hva slags sjel han hadde. Mye ensomhet, en stor m\u00f8rk krok, men ogs\u00e5 en enorm raushet.<\/p>\n\n\n\n

Hanne<\/strong>: N\u00e5r jeg \u00abtar inn\u00bb elevene \u00e5pner jeg ogs\u00e5 opp rommet for energien til Tormod Haugen. Jeg vil ha ham til stede sammen med meg, at vi gj\u00f8r dette sammen. Og n\u00e5r jeg kjenner at han er der, s\u00e5 f\u00f8ler jeg at jeg kan gj\u00f8re hva som helst, fordi han er med p\u00e5 det. Jeg kan formidle med respekt.<\/p>\n\n\n\n

Har vi s\u00e5 lyktes med \u00e5 skape leselyst gjennom \u00abDagen som forsvant\u00bb? Vi mottok denne fortvilte meldinga fra en l\u00e6rer i Gudbrandsdalen etter en turne i 2023:<\/p>\n\n\n\n

\u00abHei! Takk for inspirerende og flott formidling av Tormod Haugen sine b\u00f8ker. Elevene er<\/em> skikkelig gira og siden 6.klasse har sl\u00e5tt seg eie p\u00e5 boka du la igjen, tenkte jeg \u00e5 sp\u00f8rre bibliotekaren<\/em> om \u00e5 skaffe noen b\u00f8ker. Men vet du hva? Hun nektet!!! P\u00e5stod at det ikke var mulig \u00e5 f\u00e5 tak i, og sa at<\/em> hun hadde gitt tilbakemelding om at det var h\u00f8l i huet med ei forestilling med s\u00e5 avleggs b\u00f8ker. N\u00e5r<\/em> man endelig f\u00e5r engasjert elevene i litteratur, s\u00e5 er jo dette bare tragisk. N\u00e5 har jeg bestilt \u00abSlottet det<\/em> hvite\u00bb for egen regning, og kontaktet en annen bibliotekar. H\u00e5per hun kan hjelpe meg. Tusen takk for<\/em> formidlingen. Det var supert for min 7.klasse. Hilsen (….). PS! Jeg har gitt tilbakemelding til DKS\u00bb.<\/em><\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

Kan denne bibliotekaren ha rett? Er Tormod Haugen og b\u00f8kene hans avleggs? I den perioden vi har v\u00e6rt p\u00e5 turne med \u00abDagen som forsvant\u00bb, har det ikke g\u00e5tt s\u00e5 bra med norske elevers lesing: Den internasjonale leseunders\u00f8kelsen PIRLS sl\u00e5r i 2023 fast at norske ti\u00e5ringer leser markant d\u00e5rligere enn i 2016. I tillegg oppgir norske ti\u00e5ringer svakest leseglede av samtlige land i unders\u00f8kelsen.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5, har vi mislyktes?<\/h3>\n\n\n\n

Vi har diskutert dette oss imellom, seri\u00f8st, men bryter ut i latter hver gang. Vi kan ikke p\u00e5ta oss skylda. Utfordringene er langt mer sammensatte, og l\u00f8sningen krever heller mer og bedre litteraturformidling i skolen enn det motsatte. Tormod Haugen er en klassiker og den h\u00f8yest prisa norske barneforfatteren gjennom tidene (HC. Andersen-prisen 1990). Selvf\u00f8lgelig skal ogs\u00e5 barn av i dag f\u00e5 anledning til \u00e5 oppleve hans univers.<\/p>\n\n\n\n

Elevene fortjener \u00e5 m\u00f8te et breiest mulig spekter av litteratur og historier formidla p\u00e5 ulikt vis, gjerne av ulike typer folk og profesjoner, og gjerne med hele verkt\u00f8ykassa i bruk. De fortjener muligheten til \u00e5 finne “den rette boka” for seg \u2013 fordi barn er minst like individuelle som oss voksne. N\u00e5r du formidler litteratur, bringer du bestandig med deg en del av din egen historie. Fortellinga eksisterer ikke i et vakuum, den speiles og tolkes og brytes i erfaringene til den som forteller og til den som lytter. <\/p>\n\n\n\n

Og p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5pnes det nye rom.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En artikkel om litteraturformidling til glede og besv\u00e6r. Av Hanne Brincker og Ketil Kolstad. \u00abDagen som forsvant\u00bb er en litteraturproduksjon der vi skaper om klasserommet til en jungel. Gj\u00f8r vi jobben godt nok, blir elevene med inn i fantasien og litteraturen. Er vi heldige, bidrar vi til \u00e5 skape leselyst. I denne teksten vil vi […]<\/p>\n","protected":false},"author":24,"featured_media":2513,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[2],"tags":[],"class_list":["post-2512","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-aktuelt"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.denkulturelleskolesekken.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2512","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.denkulturelleskolesekken.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.denkulturelleskolesekken.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.denkulturelleskolesekken.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/users\/24"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.denkulturelleskolesekken.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2512"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.denkulturelleskolesekken.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2512\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2532,"href":"https:\/\/www.denkulturelleskolesekken.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2512\/revisions\/2532"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.denkulturelleskolesekken.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2513"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.denkulturelleskolesekken.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2512"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.denkulturelleskolesekken.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2512"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.denkulturelleskolesekken.no\/innlandet\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2512"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}