NASJONAL SATSING PÅ KUNST OG KULTUR TIL ALLE ELEVER

Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Den kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Elevene og skolene skal gjennom ordningen få mulighet til å oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for profesjonell kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Kulturtilbudene skal være av høy kvalitet og vise hele bredden av kulturuttrykk:

  • Scenekunst
  • Visuell kunst
  • Musikk
  • Film
  • Litteratur
  • Kulturarv

Den kulturelle skolesekken har vært en del av regjeringens kulturpolitiske satsing for grunnskolen siden 2001, og har etter hvert blitt utvidet til videregående skole. Dette betyr at alle elever – fra 1. til 10. trinn på grunnskolen, og fra 1. til 3. trinn på videregående– innlemmes i ordningen.

ORGANISERING

Den kulturelle skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom kultur- og opplæringssektoren på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, og omfatter alle skoler i Norge. Fylkeskommunen er ansvarlig for koordineringen regionalt, men kommunene har også mulighet for å utvikle sitt eget program. Det er stor variasjon i hvordan skolesekken organiseres på regionalt og lokalt nivå.

Kulturdepartementet har ansvar for ordningen på nasjonalt nivå og fordeler spillemidlene årlig. Kulturdepartementet samarbeider med Kunnskapsdepartementet om å utvikle ordningen. Departementene har ansvar for at det sendes likelydende signal om ordningen til sine sektorer.

Det daglige arbeidet med ordningen på nasjonalt nivå er lagt til Rikskonsertene som har fått et nytt mandat. Arbeidet med å etablere ny etat for Den kulturelle skolesekken skal foregå i 2016. Ny organisering skal være klart til 2017. Mandatet for ny DKS-etat kan du lese her. Mandat for Den kulturelle skolesekken

ØKONOMI

Den kulturelle skolesekken finansieres av spillemidler som fordeles av kulturdepartementet. I 2015 var summen 210 millioner kroner. Midlene deles ut etter at overskuddet fra Norsk Tipping er fordelt på vårparten.

Midlene fordeles av kulturdepartementet til fylkeskommunene etter en fordelingsnøkkel som tar hensyn til geografi, demografi og infrastruktur. En tredjedel av midlene går direkte ut til kommunene, en tredjedel forvaltes av fylkeskommunene og den siste tredjedelen er fri til å fordeles av fylkeskommunen.

I noen fylker er det også store kommuner som mottar hele potten uten fordeling via fylkeskommunen. Disse kalles for direktekommuner eller 100% kommuner. Dette er kommuner som selv har valgt å ta hele ansvaret for administrering av skolesekken. Eksempel på slike kommuner er Alta, Bergen og Stavanger.

Alle spillemidlene skal gå til kunst og kultur. Det er ikke lov å bruke spillemidler til administrasjon. Fylker og kommuner besørger derfor administrasjonen selv, i tillegg til at mange også legger i ekstra midler til produksjon av kunst og kultur. Skolesekkens samlede økonomi er derfor langt større enn potten med spillemidler.

Hvordan turnere i skolesekken
Alle som vil på turné i skolesekken må søke til en fylkeskommune, eller en direktekommune. Enkelte av disse har satt av produksjonsmidler og kan produsere forskjellige kunsttilbud. Andre er rene bestillere.

Nasjonale aktører
Det finnes nasjonale aktører for alle kunstformer i skolesekken. Disse har som oppgave å sikre kvaliteten og utvikle sine felt. Noen av de nasjonale aktørene har produksjonsmidler å søke på for kunstnere.

Musikk - Rikskonsertene

Film - Norsk Filminstitutt

Scenekunst - Scenekunstbruket

Litteratur - Litteraturbruket, Norsk forfattersentrum

Kulturarv - Norsk kulturråd

Visuell kunst - Nasjonalmuseet

 

MÅL OG PRINSIPPER FOR ORDNINGEN ER FORMULERT I STORTINGSMELDING NR 8 - KULTURELL SKULESEKK FOR FRAMTIDA

Måla for Den kulturelle skulesekken skal vere:

  • Å medverke til at elevar i skulen får eit profesjonelt kunst- og kulturtilbod
  • Å leggje til rette for at elevar i skulen lettare skal få tilgang til, gjere seg kjende med og utvikle forståing for kunst- og kulturuttrykk av alle slag
  • Å medverke til å utvikle ei heilskapleg innlemming av kunstnarlege og kulturelle uttrykk i realiseringa av skulen sine læringsmål

Prinsipp for ordninga:

Den kulturelle skulesekken skal utformast og uavlateleg vurderast ut frå eit sett med prinsipp for ordninga:

  • Varig ordning: Den kulturelle skulesekken skal vere ei varig ordning for elevar i skulen.
  • For alle elevar: Den kulturelle skulesekken skal femne om alle elevar i grunnskulen og den vidaregåande opplæringa, uavhengig av kva skule dei går på og kva økonomisk, sosial, etnisk og religiøs bakgrunn dei har.
  • Realisere mål i læreplanverket: Innhaldet i kunst- og kulturtilboda i Den kulturelle skulesekken skal medverke til å realisere skulen sine mål slik dei kjem til uttrykk i den generelle delen i læreplanverket og i dei ulike læreplanane.
  • Høg kvalitet: Elevane skal møte profesjonelle kunst- og kulturtilbod med høg kunstnarleg kvalitet.
  • Kulturelt mangfald: Den kulturelle skulesekken skal omfatte ulike kunst- og kulturuttrykk med røter i eit mangfald av kulturar og frå ulike tidsperiodar.
  • Breidde: Både musikk, scenekunst, visuell kunst, film, litteratur og kulturarv skal vere representerte i Den kulturelle skulesekken. Det skal vere variasjon i formidlingsmåtane.
  • Regularitet: Elevane skal sikrast eit regelmessig tilbod på alle klassetrinn.
  • Samarbeid kultur–skule: Arbeidet med Den kulturelle skulesekken skal skje i eit godt samarbeid mellom kultur- og opplæringssektoren på alle nivå. Det skal sikrast god forankring og tid til planlegging i skulen.
  • Rollefordeling kultur–skule: Opplæringssektoren har ansvaret for å leggje føre- og etterarbeid pedagogisk til rette for elevane, medan kultursektoren har ansvaret for kulturinnhaldet i Den kulturelle skulesekken og for å informere om innhaldet i god tid.
  • Lokal forankring og eigarskap: Den kulturelle skulesekken må forankrast lokalt, i den enkelte skulen, kommunen og fylket. Dette sikrar lokal entusiasme og gjev rom for mange lokale variantar, slik at alle skal kunne kjenne eigarskap til Den kulturelle skulesekken

Les mer i Stortingsmelding nr. 8 (2007-2008): "Kulturell skulesekk for framtida"