LANSERER BOK OM DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN

Boka er redigert av Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen. Forsidebilde: "You might get lost" av Maria Sundby / BONO 2009

Den kulturelle skolesekken kan sies å være både et kulturpolitisk og et utdanningspolitisk prosjekt. Men hva betyr ordningen for kunstnere, elever, lærere og forvaltere? Hvordan jobber skolene, kommunene og fylkeskommunene med Den kulturelle skolesekken? Hvordan velges prosjektene? Dette er noen av spørsmålene som utforskes i boka som nå er publisert.

Boka er et resultat av det treårige forskningsprosjektet om Den kulturelle skolesekken utført av Uni Rokkansenteret og Høgskolen i Bergen i perioden 2010-2013 på anbudsoppdrag fra Kulturdepartementet. Prosjektleder Jan-Kåre Breivik har sammen med Catharina Christophersen redigert boka Den kulturelle skolesekken, som er en artikkelsamling som beskriver hvordan ordningen forstås og tolkes av ulike aktører: elever, lærere, kunstnere og forvaltere.

ELEVENE, LÆRERNE OG KUNSTNERNE

Flere av elevene som er intervjuet har et selvfølgelig og positivt forhold til kunst og kultur i skoletiden og mange ser ut til å være åpne for ulike sjangre og uttrykk. Noen yter også motstand mot forventninger som stilles til dem – som disiplinert publikum. Ønsket om deltakelse og involvering er størst hos de yngre barna, mens eldre barn og ungdommer i større grad reflekterer over kunstens rolle i livet.

Lærerne som har deltatt i studien er svært positive både til skolesekken som ordning og til kunstnere og mener den kan gi viktige bidrag til elevenes faglige, personlige og sosiale vekst. De er dessuten positive til det faglige utbyttet de selv kan få ved å jobbe tett på kunstnerne.

- Likevel kan det være vanskelig for lærerne å finne en plass innenfor ordningen og det er grunn til å stille spørsmål ved at lærerne i mange tilfeller settes på sidelinjen, sier prosjektleder Jan-Kåre Breivik, ved Uni Rokkan-senteret.     

Flere av kunstnerne er kritiske til det de oppfatter som en manglende gjennomsiktighet og forutsigbarhet i utvalgsprosesser og programmering.

I boka reises det også spørsmål omkring skolesekkens mulige slagside mot en snill og tekkelig kunstformidling, hvor utvelgernes smaksprefeanser ser ut til å dominere. I forlengelsen av dette reises spørsmålet om Den kulturelle skolesekken virkelig er for alle.

- BEHOV FOR STØRRE ÅPENHET

- Skolesekkordningen har en del å hente på systematisk å utforske og trekke veksler på samarbeid som er reelt og der pedagogisk og kunstnerisk kompetanse samvirker på en god måte, sier Breivik.

- Forvalterne i skolesekkordningen utøver stor grad av skjønn i utvelgingsarbeidet. Dette gir stort handlingsrom og derfor også betydelig makt. Forskningen viser at det er behov for større grad av åpenhet og refleksjon omkring forvalternes maktutøvelse, sier prosjektlederen.

Han understreker at en av bokas hovedinnsikter er at ordningen er preget av en «godhetsdiskurs» som i noen tilfeller har medført at kritikk oppfattes som utidig.

- Vårt utgangspunkt og vår konklusjon er at kritikk heller bør oppfattes som et bidrag til nødvendig fornying og eventuell endring av praksis, I respekt for Den kulturelle skolesekken konkluderer vi derfor med at ordningen må møte mer begrunnet motstand og bli grundigere debattert, avslutter Breivik.

Her kan du bestille eksemplarer av boken Den kulturelle skolesekken.

KONTAKTPERSON:

Prosjektleder ved Uni Rokkan-senteret Jan-Kåre Breivik

Jan.Breivik@uni.no, tlf 924 33 023