HAR TATT PÅ SKOLESEKKEN IGJEN

Vera Michaelsen er ny faglig leder for Den kulturelle skolesekken. Foto: Ann Iren Ødeby

Tre måneder etter at Vera Micaelsen på nytt tok på seg skolesekken, har hun innsett hvor mye hun må lære seg. Men hun føler likevel at hun er på helt rett sted og tror og håper at hun kan få til det hun syns er aller viktigst i jobben, gi barn et tilbud om kunst og kultur av høy kvalitet.

Den kulturelle skolesekken feiret 10 år i 2011, og har vokst til å bli en sekk som rommer 55 000 arrangementer for et publikum på nesten 3 millioner skoleelever over hele landet. Skolesekken finansieres via tippemidlene og er et samarbeid mellom Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Norsk tipping. Kulturrådet har ansvar for det nasjonale sekretariatet for skolesekken og det er her Micaelsen har fått jobb, som faglig leder.

Hva har du lært de første månedene i jobben?

- Jeg har lært masse. Først og fremst innser jeg hver eneste dag hvor mye jeg ikke kan, og jeg må innrømme at jeg må korrigere seg selv hele tiden. Ting jeg trodde at jeg skjønte og som jeg mente jeg hadde svaret på viser seg ofte å være mer kompliserte enn det jeg hadde trodd, sier den nye skolesekkgeneralen med et bredt smil.

Etter tre og en halv måned i jobben har hun rukket å besøke både Aust Agder og Vestfold,  Namsos og Tromsø, og kalenderen frem mot jul er så godt som full.

Ute i fylkene møter hun dem som, som hun selv beskriver det, får magien til å skje på den enkelte skole. Hun snakker med både kunstnere, de ansvarlige i fylkeskommunen og de som har kontakten med skolene, og nettopp her er det enda en viktig ting hun har lært i de første ukene i jobben.

- Jeg har skjønt nå at Skolesekken må eies av fylkene og kommune. Da jeg begynte i jobben tenkte jeg at det måtte være lurt å styre hele skolesekken nasjonalt. Men nå har jeg forstått at det er helt essensielt at sekken styres lokalt, av de som kjenner elevene og sin region. Det skal være barnas og skolenes sekk, og det er i kommunene og fylkeskommunene de finnes, alle de fantastiske lærerne som har det engasjementet som holder sekken oppe.

Nå blir hun engasjert på alvor.

- Ja det er noe av det beste med det her altså. Å se hvor mange som elsker skolesekken. Som har jobbet med det i årevis, og som hele tiden jobber for sine elever og for å legge til rette slik at tilbudet blir best mulig.

Bortsett fra alt det du skal lære, hva er det jobben din egentlig går ut på?

- Sekretariatet for Den kulturelle skolesekken jobber med både stort og smått og snakker både med ministere og kommuneansatte og kunstnere, sier Micaelsen.

Men det å finne ut av hva sekretariatet skal være og hvordan de skal jobbe er også en del av den nye stillingen.

- Vi driver litt og finner ut av hvem vi er om dagen. Det blir mye møter, mye lesing, mye tenking og diskusjoner. Hvordan løser vi dette best, er det behov for endringer etter ti år, hva ønsker vi, hva ønsker fylkeskommunene og hva ønsker departementene? Men i bunn og grunn så handler det jo å finne ut hvordan vi skal jobbe sammen for at barn og unge får best mulig tilbud av kunst og kultur.

Og selv om det er lang vei fra jobben som programleder i barne-tv til kulturbyråkrat så mener Micaelsen at hun på mange måter jobber med det samme.

- På en måte har jeg vært på vei hit i de 20 årene jeg har jobbet med barn og unge. Jeg har selv turnert med Skolesekken og sett hva dette betyr for barna. Jeg har jobbet meg opp et stort nettverk av folk som også jobber for dette og jeg har alltid hatt et brennende engasjement for å lage noe bra for de minste. Nå har jeg en mulighet til å gjøre en forskjell på en annen måte enn før.

- På en måte føler jeg at jeg står midt i sentrum for alt som skjer rundt kunst for barn og unge. Og jeg tror at jeg kan få til noe og gjøre en forskjell. Det er et stort byråkrati med mange involverte. Og jeg har advart om at jeg kommer til å tråkke folk på tærne, både fordi jeg ikke alltid kjenner spillereglene og historien, men også fordi jeg tror det er viktig å stille en del spørsmål som kanskje kan være litt ubehagelige. Men det er jeg ikke redd for, understreker Micaelsen som syns det er like viktig å snakke med ministre som med lærere for å få hele bildet.

Hva håper du å få til?

- Først og fremst håper jeg å bidra til å gjøre å gjøre kunst og kultur for barn og unge enda viktigere. Gjøre det enda mer relevant og synlig i offentligheten og for foreldrene, og heve statusen på kunsten som presenteres for barn.

- Jeg håper også at kunstnernes rolle skal få litt større betydning. Jeg håper at vi på en måte får til å gi kunstnerne kompetanse og å lytte til deres tanker og ideer og ta dem inn i arbeidet med planleggingen av Skolesekken.

- Ja også er det hjertebarnet mitt, nemlig å gi et tilrettelagt tilbud til de barna som har spesielle behov. Jeg har snakket litt med ulike folk og jeg tror faktisk at vi har midler til å gjøre en forskjell. Når jeg tenker på det blir jeg så glad at jeg nesten holder på å gråte.

Og helt til slutt. Hva er det beste med skolesekken?

At den går til alle. Og at alle norske skolebarn får et veldig godt tilbud av profesjonell kunst. Barn har samme rett til bredden av kunst og kultur som voksne har, og jeg mener at det er gjennom kunst og kultur vi har størst mulighet til å utvikle oss som mennesker.